Flekkskurv

Vertplanter

Bringebær og de nærstående Rubus-artene svartbringebær, bjørnebær og loganbær kan bli angrepet av flekkskurv, men det er først og fremst bringebær som blir angrepet.

Overlevelse og spredning

Flekkskurv overvintrer i angrepne stengler. Sekksporestadiet av soppen modnes etter overvintring. I regnvær tidlig om våren blir fruktlegemene gjennomfukta og kaster sekksporer som smitter stengler og blad. I flekkene dannes så konidiestadiet av soppen som slimaktige masser. Konidiene spres med vannsprut i regnvær gjennom hele sommeren.

Symptomer/skade

Alle overjordiske plantedeler, både skudd, blad, blomster og bær, kan angripes av flekkskurv, men symptomene er tydeligst på skuddene. På unge skudd kommer det først mørkerøde, runde eller avlange flekker som etter hvert blir lyse i sentrum. Etter en tid blir flekkene grå og innsunkne i barken. Enkeltflekker vokser sammen og kan ringe skuddene slik at toppen dør. Bladflekkene er først små og rødfarga, men de får snart et lyst sentrum. Bladvev kan falle ut og gi haglskuddlignende symptomer.

I fuktige perioder kan det bli bladskader og infeksjoner i bær som gir stort avlingstap.

Bekjempelse

Det er store forskjeller i mottakelighet mellom bringebærsortene, og 'Balder' er eksempel på en svært mottakelig sort. Smittefritt plantemateriale, god radavstand, moderat nitrogengjødsling, skjæring og oppbinding av skuddene for å få så tørt mikroklima som mulig, er viktige forebyggende tiltak. Forebyggende sprøyting rett etter knoppsprett og før blomstring kan være nødvendig.

Litteratur

Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.

                 Oppdatert 10. februar 2009