NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 05:01


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Kortbeinmidd        Falsk spinnmidd

Falsk spinnmidd

Brevipalpus spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang & Anette Sundbye
OPPDATERT:
26. september 2017
Brevipalpus-artene er varmekjære midder som ikke forekommer på friland hos oss. De kommer inn i veksthusene med importert plantemateriale. De fleste tilfeller skyldes angrep av arten B. obovatus.

Utseende

Middene er ca. 0,3 mm lange, røde- eller gulaktige. Kroppen er flat, eggformet ofte med et rutet hudmønster. De ovale, rødaktige eggene legges på bladundersidene, langs bladnerver eller stukket inn under tomme nymfehuder e.l.

Vertplanter

Mange planter angripes bl.a. Anthurium, Azalae, Begonia, Chrysanthemum, Cissus, Croton,  Ficus, Hedera, Hoya, Pelargonium, Schlumbergera og Trichosporum.

Livssyklus

Falsk spinnmidd har de samme utviklingsstadiene som spinnmidd-artene: egg, protonymfe, deutonymfe og voksne midd, men utviklingstiden er lengere. Ved 18-21 °C vil eggene klekke etter 2-3 uker, og nymfene utvikles til voksne midd etter ytterligere 3-4 uker. Utviklingen er hovedsakelig partenogenetisk, hvor hunner legger ubefruktede egg som utvikles til nye hunner.

Skadevirkninger

Middene suger fortrinnsvis på bladundersidene som får brunaktige, innsunkne flekker. Disse flyter sammen til større partier når angrepet øker. Bladoversidene får grå-, gul- eller rødaktig misfarging. På Schlumbergera suger middene ved basis av det andre eller tredje leddet (phyllocladium) som faller av uten egentlig andre tegn til angrep.

Bekjempelse

De samme tiltakene som er nevnt mot spinnmidd kan også være virksomme mot falsk spinnmidd. Se hvilke preparater som er godkjente mot spinnmidd i Plantevernguiden. Eventuell sprøyting bør gjentas etter 8-10 dager. Rovmidd og rovteger kan antakelig spise egg og larver, men dette er lite undersøkt. 

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59 pp.

Malais, M.H. & Ravensberg, W.J. 2003. Knowing and recognizing. The biology of glasshouse pests and their natural enemies. Koppert B.V., Berkel en Rodenrijs, The Netherlands. 288 pp.

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO