NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 19.04.2024 13:51


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Acaridae        Løkmidd

Løkmidd

Rhizoglyphus echinopus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013
Løkmidd lever på løk og knoller av en rekke planter. Den er vanligvis ikke primær skadegjører, men etter etablering gjennom mekaniske sår, sopp- eller bakterieangrep kan den likevel gjøre betydelig skade.

Utseende

Løkmidd er opptil 0,7 mm lang, oval, glassklar eller hvitaktig med brune bein og munndeler. Eggene er ovale, glinsende og hvitaktige.

Vertplanter

Løkmidd lever på løk og knoller av en rekke planter som f. eks. tulipan, narsisser, Hyacint, Freesia og Gladiolus.

Livssyklus

Hunnen legger ca. 50 egg. Utviklingstiden er avhengig av temperatur, fuktighetsforhold og føde. Ved 20 °C fullføres livssyklus på 17 - 27 dager når forholdene ellers er gunstige, men flere måneder ved ugunstige forhold.

Utviklingssyklus består av eggstadiet og 4 nymfestadier. Alle stadier er følsomme for uttørking med unntak av 3. nymfestadium som kan leve opptil 4 måneder under tørre forhold og uten næring. Dette nymfestadiet har evnen til å henge på insekter, men spres også ved egen vandring. Spredning forøvrig foregår med plantemateriale.

Skadevirkninger

Den er vanligvis ikke primær skadegjører, men etter etablering gjennom mekaniske sår, sopp- eller bakterieangrep kan den likevel gjøre betydelig skade. Løkmidd sprer planteparasittære mikroorganismer. Etter etablering på plantene utvides derfor skadene hurtig. Slutt­resultatet er fullstendig råtning av løk og knoller.

Spredning

                  Oppdatert 29. juli 2009

Bekjempelse

Spredning foregår med plantemateriale. Dypping av løk og knoller er anvendelig ved svake angrep. Er store deler av løk- eller knollpartier angrepet bør de ikke brukes, eller først sortere fra sterkt angrepet løk eller knoller og dyppe resten i skadedyrmiddel før setting.

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 59 pp.

Nært beslektet

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO