Stratiolaelaps scimitus

Utseende

Hunn-midden er det største stadiet og kan bli opptil 0,7 mm lang og har som hannene et lysebrunt ryggskjold og 4 par bein. Nymfene er derimot hvite med 3 par bein. Eggene er ovale og hvite.

Utbredelse

Stratiolaelaps scimitus er ikke påvist naturlig i Norge. Den ble introdusert som et kommersielt produkt for biologisk bekjempelse av hærmygg i Europa i 1994, og brukt i Norge før 2000. Preparater med rovmidden har vært godkjent i Norge siden 2001.

Livssyklus

Utviklingstiden fra egg til voksen tar ca. 18 dager ved 20 ºC. Voksne S. scimitus kan leve i ca. 100 dager og legger ca. 50 egg i løpet av levetiden. Stratiolaelaps scimitus oppholder seg i og på vekstmediet og ved basis av plantenes stengel. De blir sjeldent observert på plantene.

Byttedyr/ vertsspekter

Rovmidden spiser jordboende stadier (egg, små larver og pupper) av hærmygg, soppmygg, vannfluer, (spretthaler) og trips. Nymfer og voksne S. scimitus søker aktivt etter byttedyr. De dreper byttedyret med et bitt og suger deretter ut innholdet.

Bruk i biologisk kontroll

Virke- og bruksområde:
Preparater med S. scimitus virker mot hærmygg, soppmygg, vannfluer og andre mygg og små fluer i vekstmediet. Preparatene kan brukes i alle plantekulturer i veksthus, plasttunneler og i innendørsbeplantning med organisk vekstmedium, samt ved produksjon av matsopp. Hærmygg er et stort problem i julestjerne, og kan også gjøre skade i andre kulturer under perioder med høy fuktighet (f.eks i oppal av planter). Stratiolaelaps scimitus er også et svært verdifullt supplement til bekjempelse av trips, bl.a. amerikansk blomstertrips, som er svært vanskelig å bekjempe med kjemiske midler.

Klimakrav:
Stratiolaelaps scimitus fungerer best i porøs, fuktig, men ikke for våt jord. Kan også etablere seg i andre vekstmedier med et høyt innhold av organisk materiale. Temperaturen bør være minimum 15 ºC.

Utslippsmetode:
Det finnes kommersielle preparater med rovmidden S. scimitus. Preparatene består av flasker som inneholder egg, nymfer og voksne S. scimitus i vermikulitt og torv tilsatt kopramidd (Thyrophagus putrescentiae) som matkilde.

Preparatet ristes forsiktig før bruk, og innholdet fordeles i kulturen ved å strø innholdet jevnt ut, eller i små hauger (ca. en spiseskje) på vekstmediet til plantene. Stratiolaelaps scimitus vil etablere og formere seg best hvis de legges i små hauger (ikke på bladene/plantene).

Bruk sammen med andre nyttedyr:
Det kan være en fordel å bruke nyttenematoden Steinernema feltiae og S. scimitus i kombinasjon gjennom kulturperioden fordi de utfyller hverandres egenskaper. De har ulike krav til klima og har ulik effektivitet i ulike kulturer og under ulik dyrkingspraksis. Rovmidden S. scimitus kan f.eks. gi god effekt under forhold der nematodene er mindre virksomme. Nyttenematoden S. feltiae fungerer best i et fuktig vekstmedium (f.eks. i stikkefasen), mens rovmidden S. scimitus fungerer best i et porøst og tørrere vekstmedium (f.eks. etter innpotting).

Stratiolaelaps scimitus kan også kombineres med nytteorganismer som brukes mot andre skadeorganismer enn hærmygg. Dette er spesielt viktig i julestjerne der det brukes mye biologisk bekjempelse.

Kombinasjon med kjemiske midler:
Effekten av kjemiske midler på S. scimitus varierer fra sterkt skadelig til lite skadelig. Mer informasjon om dette finnes bl.a. på produsentenes nettsider (søk etter «side effect list»).

Litteratur

Helyer N, Cattlin ND & Brown KC, 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Bioline: https://www.biolineagrosciences.com/products/hypoline/

Biobest: http://www.biobestgroup.com/en/biobest/products/biological-pest-control-4463/beneficial-insects-and-mites-4479/hypoaspis-system-4663/

Koppert: https://www.koppert.com/entomite-m/

                              Publisert 22. mars 2020