NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 25.04.2024 14:34


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus

Virus

SKREVET AV:
Dag-Ragnar Blystad
OPPDATERT:
Før november 2013

Plantevirus er blant de minste plantepatogene vi kjenner, men ikke desto mindre er plantevirus i stand til å forårsake alvorlige sjukdommer i mange viktige kulturvekster. Dette gjør det viktig å studere plantevirus for å finne gode måter for bekjempelse.

Plantevirus består av nukleinsyre (arvestoff) som er beskyttet av en proteinkappe.

  • Tulipaner med virus (Foto: E. Fløistad )
  • Potetvirus Y primærinfeksjon (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)
  • Potatovirus A i Mandel (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)
  • Tulipaner med virus (Foto: E. Fløistad )
  • Sprekking i potet 'Juno' (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)
  • Tobacco rattle virus (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)

Utseende

Planteveirus kan ha forskjellig form: runde, stavformede, trådformede eller bakterieformede. Et typisk kuleformet virus er ca 30 nm i diameter, mens trådformede virus ofte er 12-18 nm vide og 500-800 nm lange.

Symptomer/skade

Det er beskrevet ca 800 plantevirusarter. Hver av disse kan som regel infisere flere plantearter og gi forskjellige symptomer og sjukdommer. Plantevirus gir ofte ujevn grønnfarging i bladene. Dette beskrives som mosaikk eller mild mosaikk. Andre symptomer er ringflekker, nekroser, deformerte blad, nedsatt vekst (dvergvekst), utvekster, gulning, avlingsreduksjon.

Noen plantevirus gir lett gjenkjennelige symptomer i planta, mens andre kan være vanskeligere. Mengden symptomer kan variere med sort, dyrkingsforhold og årstid. Det er derfor ofte nødvendig å teste et plantemateriale for å påvise virus. Det gjøres ved en serologisk test (f eks ELISA), inokulering til testplanter, elektronmikroskopi eller påvisning av viruset sin nukleinsyre (PCR, cDNA). Slik kan en identifisere viruset som forårsaker symptomer og også teste for eventuell latent infeksjon.

Spredning

Plantevirus har forskjellige spredningsveier. Noen få spres utelukkende ved kontaktsmitte, men de fleste spres av en vektor. Bladlus er viktigst som vektor for mange plantevirus, men det er også viktige vektorer blant mellus, trips, midd, jordboende sopp og jordboende nematoder. Forholdet mellom virusart og vektor er som regel svært spesifikt. Frø og pollenspredning er viktige spredningsveier for en del virus. Plantevirus spres ved vegetativt formeringsmateriale som stiklinger, løk og knoller.

Bekjempelse

Det er ikke mulig med direkte bekjempelse av plantevirus, det er ingen sprøytemidler å ty til. Det er derfor viktig å være klar over hvilke indirekte bekjempelsestiltak en har til rådighet. Friskt plantemateriale er viktig, likeens rydding av smittekilder. En må unngå spredning ved blant annet å unngå at potensielle vektorer som bladlus og trips får bygge seg opp i kulturen.

                         Oppdatert 7. april 2011

Bilder


Tulipaner med virus (Foto: E. Fløistad )


Potetvirus Y primærinfeksjon (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Potatovirus A i Mandel (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Tulipaner med virus (Foto: E. Fløistad )


Sprekking i potet 'Juno' (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Tobacco rattle virus (Foto: D.-R. Blystad Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO