Hvitkragesopp

Vertplanter

Her i landet er det registrert angrep på diffenbachia, ildtopp, hiemalisbegonia, saintpaulia, stjerneklokke, syngonium og trådblomst (Nematanthus). Det er ikke registrert forskjeller i mottakelighet mellom artene. Fra andre land rapporteres det om en rekke vertsplanter for hvitkragesopp, både på blomstrende potteplanter, dekorasjonsplanter og utplantingsplanter. Grønnsaker som tomat og agurk kan også være angrepet av hvitkragesopp.

Overlevelse og spredning

Soppen overlever i jord og på døde plantedeler og spres med plantemateriale, redskaper, kasser og ved berøring. Under varme, fuktige forhold sporulerer den i store mengder og spres lett med vannsprut.

Symptomer/skade

Hvitkragesopp danner mørkegrønne til svarte sporodochier (mycelputer) mot basis på plantene eller i sårflater. Det vokser hvitt mycel i stråler rundt sporodochiene, derav navnet hvitkragesopp. Det er sjelden at infeksjonen kommer uten vevskade på forhånd. Soppen er jordboende og kan angripe alle plantedeler, men blad, stengler og rothals er mest utsatt. Ved stiklingsformering kan soppen gi bladfall og stor planteutgang. Den kan også forårsake stengelråte.

Bekjempelse

God hygiene virker forebyggende. En må være forsiktig med nitrogentilgangen. Luftfuktigheten bør senkes så raskt som mulig etter formering. Det er som regel ikke nødvendig å bruke kjemiske midler, men forebyggende bekjempelse kan ha noe effekt. Det er trolig liten kurativ effekt av kjemiske midler. Dersom en har hatt angrep av hvitkragesopp, bør bord og annet produksjonsutstyr desinfiseres.

Litteratur

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

Quezado Duval, A. M., Henz, G. P., Paz-Lima, M. L., Medeiros, A. R., Miranda, B. E. C., Pfenning, L. H., & Reis, A. (2010). New hosts of Myrothecium spp. in Brazil and a preliminary in vitro assay of fungicides. Brazilian Journal of Microbiology, 41(1), 246-252.

              Publisert 10. februar 2009