Kløverskålsopp

Vertplanter

På rødkløver er kløverskålsopp den vanligste bladsjukdommen. Den angriper også kvitkløver, alsikkekløver og andre arter i kløverslekten. På luserne er det vanlig å finne luserneskålsopp (Pseudopeziza medicaginis) med lignende symptomer og biologi som kløverskålsoppen.

Overlevelse og spredning

Kløverskålsoppen overlever som umodne fruktlegemer i planterester på bakken. Om våren kaster fruktlegemene askosporer som spres med vind og smitter nye blad. Soppen har ikke noe konidiestadium.

Spredningen er raskest i fuktige, kjølige perioder av vekstsesongen. Det kan bli sterke angrep på sisteslåtten.

Symptomer/skade

På bladplater, bladstilker og stengler lager kløverskålsopp runde, svartbrune flekker, 2 - 3 mm i diameter. Ved sterke angrep blir bladene mørkbrune på farge. Midt i flekkene vokser det fram små fruktlegemer (apotecier). De er synlige med øyet, og i fuktig vær sveller de opp og kaster askosporer. Sjukdommen utvikler seg raskt i fuktig og kjølig vær. Ved kraftige angrep blir blada gule og faller av. Soppen reduserer fôrkvaliteten mer enn avlingsmengden.

Bekjempelse

Vekstskifte er det eneste tiltaket mot kløverskålsopp.

                    Oppdatert 13. september 2013