Bladfaksbrunflekk

Vertplanter

Bladfaks og andre arter i lodnefaksslekten

Overlevelse og spredning

Soppen overvintrer i blad og planterester. Fruktlegemer modner i døde blad om våren og kaster askosporer. Dette regnes som viktigste smittekilde. Sporene spres med vind og smitter nye blad. I bladflekkene utvikles konidiesporer og mange generasjoner av konidier sprer soppen gjennom hele vekstsesongen. Bladfaksbrunflekk kan også ha frøsmitte.

Symptomer/skade

Bladfaksbrunflekk er den vanligste bladsjukdommen på bladfaks. På unge blad kommer det først spredte, små mørkebrune flekker med gul (klorotisk) kant. Flekkene blir etter hvert større og avlange, opptil 10 - 15 mm lange, med klorotiske soner omkring. Ved sterke angrep kan enkeltflekker vokse sammen, bladspissene tørker inn og dør, og til slutt kan hele bladet visne.

Bekjempelse

Direkte bekjempelse av bladfaksbrunflekk er sjelden nødvendig. Vekstskifte og dyrking av lite mottagelige sorter kan være aktuelle tiltak. Norske forsøk med fungicid-behandling av bladfaksfrøeng ga ikke sikker virkning på frøavlinga. Eldre forsøk (Nord-Amerika) har vist at brenning av halm og stubb kan redusere angrep i frøeng av bladfaks og dermed redusere frøsmitte.

Litteratur

Hansen, L. R. 1974. The reaction of clones of Bromus inermis and B. inermis x pumpellianus to Pyrenophora bromi. Acta Agric. Scand. 14: 59-64.

Elen, O. og Aamlid, T.S. 1998. Bekjempelse av brunflekk i bladfaksfrøeng. Jord- og Plantekultur, forsøksresultater 1998, Grønn forskning 1/98: 132-133.