Utskrift 25.04.2024 13:25
Den voksne tegen er 3-4 mm lang, nærmest gjennomsiktig og flat med svart kropp og et sterkt utviklet ribbenett, særlig på forvingene. Denne nettstrukturen på vingene hos nett-tegene har gitt dem navnet "kniplingsteger" på englesk (lace bugs). Nymfene er også flate, men har gulaktig farge og tornelignende utvekster på bakkroppen.
Lyngtege er utbredt langs kysten fra Østfold, på Sørlandet og på Vestlandet nord til Sogn og Fjordane.
Rhododendron-arter. Utenom hager og parker lever lyngtege på tyttebær og blåbær.
Eggene legges om høsten langs midtnerven på yngre blad og overvintrer. De klekker i mai/juni. Nymfene gjennomgår det siste hudskiftet og blir voksne i juli. Voksne teger kan finnes utover i høstmånedene. Det er en generasjon i året.
Nymfene lever på undersiden av bladene, hvor de stikker og suger plantesaft. Dette fører til tett med gulbrune prikker og misfarging på oversiden, samtidig som bladene kan rulle seg noe sammen fra kanten. På undersiden av bladene fører stikkene til brune flekker og utskillelse av et brunt gummiaktig sekret eller ekskrementdråper som gir et rustaktig utseende. Ofte finner man rikelig med hudskifter fra nymfene, noe som også røper et angrep av lyngtege.
Vanligvis er angrepene svake, og bekjemping er ikke nødvendig.
Greve, L. 1985. Litt om "Nett-teger" i Norge - Hemiptera; Fam. Tingidae. Insekt-Nytt 10 (2): 4-7.
Oppdatert 14. januar 2009
Skade av lyngtege (Foto: B. Toppe, Bioforsk)
Skade av lyngtege (Foto: B. Toppe, Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO