Hornskjoldlus

Utseende

Voksen hunn: Litt avlangt skålformet, nesten halvkuleformete skjold, småbuklete i overflaten og glinsende rødbrunt av farge, 4-6 mm langt. Dersom hanner forekommer hos oss, er de svært sjeldne. Egg: svært lite, ovalt og hvitt. Nymfe: Vandrelarven er mye lik som hos for kommaskjoldlus (se denne). Senere blir nymfen langstrakt, flat og med myk overflate og gulgrønn-brunspraglet av farge.

Symptom

Ved sterke angrep kan det blir sterk vekststagnasjon, tidlig bladfall, og de mest skadde greinene kan dø ut. Dessuten blir de angrepne plantedelene klissete og svarte av honningdugg og svertesopper.

Vertplanter

Hornskjoldlusa har vært kjent i Norge i mer enn hundre år. Det er en vanlig art som sporadisk kan ha sterke angrep på friland, særlig på usprøytete frukttrær, bærbusker og mange prydtrær og -busker. På veggtrær og i veksthus kan den føre til svært stor skade.

Det første funnet av hornskjoldlus i Norge ble gjort av Statsentomolog W.M. Schøyen i 1894, på parklind (Tilia sp.) i slottsparken i Oslo.

Livssyklus

Hornskjoldlus har som regel partenogenisk reproduksjon. Eggproduksjonen foregår som regel i juni. Hver hunn legger ofte mer enn 2000 egg før den dør. Eggene ligger samlet under skallet av den døde moren. De klekker i juni-juli. Vandrelarvene kryper over til unge skudd og blad der de suger plantesaft. I august skifter de hud, men også i det andre nymfestadiet kan de krype rundt på plantedelene. Senhøstes, ved bladfall, kryper de over på barken av greiner og kvister, der de overvintrer. Nymfene slutter da å suge næring, og blir etter hvert mørkere av farge.

Tidlig neste vår begynner de å suge næring fra barken, blir urørlige og vokser raskt. Som fullvoksne blir overhuden hard og læraktig, innen de begynner å legge egg, og rester av de døde individene kan ofte finnes på trær i mange år seinere. På friland blir det utviklet bare en årlig generasjon, mens i veksthus kan det forekomme 2-3 generasjoner i året.

Bekjempelse

Naturlige fiender og bekjempelse: Stort sett det samme som omtalt for kommaskjoldlus (se denne).

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunskap, 8 (4), 176 pp.

Fjelddalen, J. 1996. Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt 21 (3): 4-25.

                      Oppdatert 20. januar 2009