Harlekinmarihøne

Utseende

På grunn av et varierende utseendet kan harlekinmarihøna være vanskelig å identifisere, men størrelsen, formen og antallet prikker gjør at den skiller seg fra våre norske arter. Arten er på størrelse med den norske syvprikkede marihøna, men har en litt rundere/kuplete form. Fra Europa er det kjent fire hovedvarianter av arten Harmonia axyridis; f. succinea, f. spectabilis, f. conspicua og f. axyridis. I Norge har vi foreløpig kun avdekket f. succinea, men de andre variantene er kjent fra bl.a. Danmark.

• Varianten f. succinea har mellom 0-21 sorte prikker og fargen på dekkvingene kan variere fra lys oransje til rød.
• Prikkene er plassert i et mønster på 2-3-3-2 på hver dekkvinge, med da variasjoner i antall fremtredende prikker.
• Nakkeskjoldet (pronotum) har en hvit grunnfarge og fire svarte flekker som ofte danner en M eller W avhengig av hvilken vei man ser den. Den svarte tegningen kan også være formet som et trapes.
• Bak på dekkvingene har arten vanligvis en tverrgående kant/rynke.

Utbredelse

Det første funnet på friland i Norge ble gjort i november 2007 ved Solli plass i Oslo. Senere kom det også rapporter fra to andre lokaliteter i Oslo. Etter flere funn av larver og voksne sommeren 2008 er det nå slått fast at arten er etablert og under spredning i Norge.

Livssyklus

Som alle andre marihøner hører harlekinmarihøna til under ordenen biller (Coleoptera) og har en fullstendig utvikling gjennom 4 grunnstadier; egg, larve, puppe, voksen. Tiden det tar fra egg til voksen varierer med tilgang på føde og temperatur, men tar ca. 3-4 uker. Eggene er gule og ovale, og settes på høykant i klynger på 30-50 stk. Voksne individer som er klare for egglegging oppsøker gjerne bladluskolonier hvor det vil være godt med mat når larvene klekker etter noen dager. Larvene spiser ofte eggeskallet sitt og uklekte egg før de vandrer ut og tar for seg av føden rundt. Ettersom larven vokser må den igjennom 4 hudskifter før den kan forvandles til en puppe. Når dette skjer fester larven bakkroppen på underlaget og etterhvert sprekker larveskinnet opp og vrenges bakover. Frem kommer en puppe som etterhvert herdes og fortsetter utviklingen mot det siste stadiet. Når den voksne marihøna klekker fra puppestadiet etter noen dager er den helt gul og uten sorte prikker. Flygevingene henger på utsiden og må herdes før de kan brukes til å fly med. Etterhvert kommer også de mange prikkene til syne.

Harlekinmarihøna er kjent for å være en glupsk bladlusjeger. Den er i likhet med vår syvprikkede og toprikkede marihøne en generalist som kan ha mange byttedyr.  Når det er lite bladlus kan den spise egg og larver fra både biller, sommerfugler og andre bløthudete insekter. I tillegg spiser den pollen og nektar. På høsten kan man finne dem i klynger på frukt og bær hvor de tar til seg karbohydrater som den trenger for overvintringen. Som larve kan harlekinmarihøna ha i seg mellom 90-370 bladlus før hvert hudskifte. Som voksen spiser den opptil 65 bladlus per dag. Harlekinmarihøna skiller ikke mellom parasiterte og ikke-parasitterte bladlus dermed kan den være en trussel mot andre bladlusjegere. Kannibalisme er også utbredt innen arten, og den spiser egg og larver av både toprikket-, syvprikket- og sjakkbrettmarihøne, som alle er vanlige arter i Norge. Harlekinmarihønas sterke kjemiske forsvar gjør at den kan spise andre marihønelarver uten selv å bli spist. Når marihøner blir forstyrret skiller de ut et sekret ved kneleddene, et alkaloid, som både smaker og lukter vondt.

Harlekinmarihøna har en fleksibel livssyklus. I motsetning til vår syvprikkede og toprikkede marihøne, kan harlekinmarihøna ha flere generasjoner i året uten å først gå igjennom en kuldeperiode. Dette gjør at man kan finne larver også sent på høsten. Flere av de norske artene må ha en kuldeperiode før de blir kjønnsmodne, mens harlekinmarihøna kan være full av egg også når den overvintrer.

Marihøner overvintrer som voksen og harlekinmarihøna trekker mot siluetter i horisonten når den skal finne et egnet sted. I sitt naturlige habitat søker den ofte opp i fjellsider hvor den overvintrer under sørvendte steiner. I mangel på naturlige overvintringssteder har det blitt vanlig å finne marihøner innendørs i de kaldeste månedene i USA og Europa. Spesielt er det på høsten da de begynner å migrere og kan samle seg i tusentall i klynger i og på hus. Når temperaturen i huset stiger fører det til at marihønene begynner å røre på seg innendørs. De kommer inn i huset gjennom små sprekker og den kan klemme seg igjennom åpninger på 3 mm. Migreringen skjer ofte i månedsskiftet oktober/november og derfor har harlekinmarihøna også fått navnet "Haloween ladybug" i USA. 

Skadevirkninger

Harlekinmarihøna er kjent som en glupsk baldlusjeger, men den spiser også egg og larver av biller, sommerfugler og andre insekter, men også pollen og nektar. På høsten kan den finnes i stor klynger på frukt og bær hvor den "feter seg opp" før vinteren. I USA ble en million liter vin ødelagt fordi harlekinmarihøner satt på innhøstede druer og ble med i vinprosessen, men dette har ikke vært rapportert i Europa. Når harlekinmarihøna blir forstyrret  skiller den ut et illeluktende sekret som kan sette flekker på vegger og tak innendørs.

Litteratur

Bioforsk TEMA 3(7) 2008. Harlekinmarihøne - Harmonia axyridis.

Artsdatabanken 2020. Harlekinmarihøne Harmonia axyridis. https://artsdatabanken.no/Taxon/Harmonia%20axyridis/7468

                         Publisert: 22. januar 2009