Kvit gåseblom

Forveksling

Balderbrå. Kvit gåseblom skiller seg fra balderbrå ved å ha agner mellom midtblomstene. Bladene er dessuten ikke så findelte som hos balderbrå .

Kjennetegn

Den voksne planten er 10-50 cm høy, med tynn pålerot.

Stengelen er opprett, dels krypende, sterkt greinet og noe håret.

Bladene er spredte, enkelt eller dobbelt finnet, sittende, grågrønne, dunhårete og med en svak, med noe behagelig duft. 

Planten har mange blomsterkorger, 1,5-3 cm i diameter, men enslige i enden av greinene. Kantblomstene er hunlige med tungeformete, hvite kroner. Midtblomstene er tvekjønnet med rørformete, gule kroner. Blomstring fra vår til høst.

Frukten er en fnokkløs frukt. Planten har to slags frø (nøtter; Korsmo 1954). Kantfrøet er som regel krummet, med 10 avrundete, langsgående ribber, sirkelrundt i tverrsnitt, noe utvidet mot toppen, som er tvert avstumpet og jevnt avsmalnende mot den tappformete basis. Overflaten er ru, fargen gulbrun. Midtfrøet (skivefrøet) er mindre og ikke særlig utvidet mot toppen, rettere og med svakere ribber.

Småplanten: Frøplanten har sittende, ovale frøblad. De første varige bladene er svært smale, med smale sidefliker, tydelig hårete.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men nedliggende greiner kan slå rot fra leddknutene.

Spirer for det meste på jordoverflaten.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 4400.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i åker og eng, langs vei- og grøftekanter. Liker sur, lett, nitrogenrik mineraljord. Lid & Lid (2005): Slåtteeng, åker, veikanter, langs jernbaner og på annen skrotemark, av og til på tørrbakke.

Skade/ulempe: Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer, særlig i høstkorn, men også i yngre kunsteng og hager.

Utbredelse i Norge

Spredt i lavlandet på Østlandet og Vestlandet, sjelden og mer tilfeldig i fjelldalene og nordover til Nord-Trøndelag, og noen få steder videre til Troms og Finnmark (Lid & Lid 2005). Kvit gåseblom er i sterk tilbakegang, særlig på Østlandet, trolig på grunn av moderne og effektiv frørensing, og siden frøene tåler dårlig en vanlig norsk vinter (Often et al. 2008). Kvit gåseblom er temmelig varmekrevende, og finnes mest på Østlandet (Fægri 1970).

Historikk

Fægri (1970): "Hvit gåseblom er en av de gamle ugressene som egentlig kommer fra Middelhavsområdet, men som tidlig spredte seg over hele Europa sammen med åkerbruket. I et primitivt jordbruk, med jord i dårlig hevd, kan den være ganske ubehagelig. I moderne jordbruk har den ingen plass, og er nå mer å finne på veikanter og avfallsplasser, i stranden eller hvor den kan finne et sted med åpen jord og lite konkurranse. Når det gjelder jordmonn, er den ikke kresen, men som alle typiske ugressplanter kan den reagere meget sterkt på god jord og danne svære, kvapsete eksemplarer; over 1100 kurver er tellet, og slike eksemplar har liten likhet med de 10-15 cm høye småtingestene man finner på magre steder".

Bekjempelse

Forebyggende tiltak (som for balderbrå)

Tidlig slått av førsteårs eng, håndrensing av frøfelt og bruk av reine såvarer og kunstgjødsel til gjenlegg og høstkorn, er de viktigste forebyggende tiltakene. Avfall fra korntørke og låvegolv må ikke brukes til strø eller kastes i gjødselen. Det bør brennes.

Kjemiske tiltak

Det er ikke gjort noen norske sprøyteforsøk med dette ugraset, men utenlandsk litteratur viser at planten kan sprøytes med bentazon (Basagran SG) og metribuzin (Sencor).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Kvit gåseblom. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar, s. 37. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Hvit gåseblom. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 281. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Kvit gåseblom. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 197-199. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Kvit gåseblom. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 30, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Kvit gåseblom. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 775, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Often, A., Bruserud, A. & Stabbetorp, O. 2008. Floraen på Nes og Helgøya. Ugras. Nes og Helgøya Lokalhistorisk skrift 2008: 38-68.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantevern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                        Publisert: 11. mai 2011