NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 25.04.2024 22:28


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Stilksporesopp        Klumpbladsopp        Klumpblad på rododendron

Klumpblad på rododendron

Exobasidium spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Toppe, B., Talgø, V., Stensvand, A. (Bioforsk/Nibio) & Pousi, T. (Arboret og Botanisk Hage, Milde)
OPPDATERT:
Før november 2013

Klumpblad er det norske namnet på sjukdomen som gir kjøtfulle svulstar på blad, skot eller blom på ulike planteartar i lyngfamilien. Årsaka til misveksten er angrep av soppar frå slekta Exobasidium. Dei seinare åra er sjukdommen registrert i aukande omfang i rododendron på Vestlandet.

  • Klumpladsopp på rododendron (Foto: Terhi Pousi)
  • Klumpladsopp på rododendron (Foto: Terhi Pousi)
  • Klumpladsopp på rododendron (Foto: Terhi Pousi)

Symptom

Angrep av Exobasidium fører til vekst av lysegrøne til rosa gallar i infiserte plantedelar (Figur 2).

Vertplanter

Exobasidium er ei slekt i klumpbladsopp-ordenen som i Noreg kanskje er best kjent frå tyttebær der arten E. vaccinii fører til tyttebærklumpblad (Figur 1). Nærståande artar av Exobasidium gir liknande skade i andre lyngplanter, mellom anna i blåbær. I private hagar er det først og fremst enkelte artar og kultivarar av rododendron som er utsette for angrep. Ved Arboretet på Milde i Bergen er årlege angrep av Exobasidium sp. registrert i Rhododendron ferrugineum, R. kiusianum, R. kaempferii, R. myrtifolium og R. yedoense var. poukhanense. I 2007 vart det også registrert angrep i to kultivarar av japansk asalea: Rhododendron 'Falkenstein' og Rhododendron 'Hachmann's Gabriele'.

Biologi

I gallane vert det ein abnorm vekst ved deling av planteceller er resultat av stimuli frå soppen. Gallane veks fort. Dei er mjuke og sukkulente og vert etter kvart dekka av eit kvitt pudderaktig lag av sopptrådar og sporar (Figur 3). Eldre gallar vert brunaktige, tørre og harde.  Sporane vert spreidde med luftstraumar og vassprut. Infeksjonen er avhengig av høg luftråme, og sjukdommen er difor mest problematisk i fuktig klima der mottakelege planter står i dårleg drenert jord.  

Det er til no ikkje heilt avklara korleis soppen overvintrar, men mange Exobasidium-artar overvintrar truleg som kvilande sporar i knoppar på vertplanta. Andre artar er systemiske og kan overvintra som sopptrådar inne i plantevev. I rododendron vert unge blad infiserte når knoppane bryt om våren. Eldre blad ser ut til å vera resistente mot smitten.

Bekjempelse

I private hagar kan ein effektivt kontrollera sjukdomen ved å handplukka det infiserte plantevevet (Figur 4) og destruere det (brenna det eller fjerna det frå hagen). Det er viktig at dette vert gjort før sporeproduksjonen startar, slik at ein hindrar spreiing til nye planter. Vidare vil god lufttilgang som sikrar rask opptørking av bladverket og god drenering i jorda hemma angrepet. I rododendron er sjukdommen sjeldan problematisk, men i større parkar og plantesamlingar kan det vera aktuelt med bruk av kjemiske preparat i kombinasjon med handplukking av infisert vev. Effekten av eventuelle kjemiske tiltak er ikkje alltid like god. Val av resistente sortar vil vera eit godt alternativ der sjukdomen er problematisk.

Bilder


Klumpladsopp på rododendron (Foto: Terhi Pousi)


Klumpladsopp på rododendron (Foto: Terhi Pousi)


Klumpladsopp på rododendron (Foto: Terhi Pousi)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO