Krokhals

Forveksling

Oksetunge, som er flerårig og større, og har blåfiolett krone. Krokhals har lyseblå krone (Lid og Lid 2005).

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-40 cm med pålerot. Alle grønne deler av planten har stive børstehår. Fægri (1970): "Den hører til de groveste og rueste av våre rubladede. Hårene er som små torner, de brekker lett av, og kan til dels være litt kjedelige når de setter seg fast i huden".

Stengelen er opprett, enkel eller greinet.

Bladene er spredte, ovale til breit lansettformet med avrundet spiss, de øvre breiest ovenfor midten. Bladranden er buktet og uregelmessig småtagget. De nedre bladene er ofte stilket, de øvre sittende og nesten stengelomfattende.

Planten har blomstene i ensidig kvast. Begeret er dypt 5-fliket, kronen er blå med flat krage, sjelden hvit, kronrøret med en krans av hvite hår i svelget. Lid og Lid (2005): Krone først rosa, men snart lyseblå. Fægri (1970): "Krumhals har fått sitt navn av det bøyede kronrøret". Blomstene er tvekjønnet med 5 støvbærere og 1 støvvei.  

Frukten er en spaltefrukt med 4 smånøtter som nærmest er tøffelformet. Ved basis er en noe uttrukket, krageformet, rynket fold, med en gulbrun tapp innenfor. Overflaten har ribber og groper i forskjellige retninger, og avrundete nupper i ulike størrelser over det hele. Fargen er skitten gulbrun med mørkebrune striper og flekker.

Småplanten: Frøplanten har sittende eller kortstilkete, ovale frøblad, som er lansettformet med avrundet spiss, stivhåret, 12-20 mm lange og 5-10 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø, som drysser lett på åkeren.

Frøspiringen er god fra dyp ned til ca. 6 cm.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 200-1200.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter og skrotemark. Trives best på lett, gjerne kalkfattig sand- og grusjord.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer og i hager.

 Utbredelse i Norge

Anchusa arvensis ssp. arvensis - vanleg krokhals: Nokså vanlig i lavlandet på Østlandet nord til Elverum i Hedmark og Fron i Oppland, og i kyststrøk til Trøndelag. Tilfeldig i Vefsn i Nordland, ellers i Salangen, Målselv, Tromsø, Lyngen og Storfjord i Troms, og Vardø I Finnmark. Til 430-550 m i Nordre Land i Oppland (Lid og Lid 2005).

Historikk

Innført (Lid og Lid 2005).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Kalking, rimelig gjødsling og reine såvarer.

Mekaniske tiltak

Poteter og rotvekster må holdes grundig reine, for å unngå frøkasting.

Kjemiske tiltak

Litteratur

Fykse, H. 2003. Krokhals. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 22-23. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Krumhals. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 159-160. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Krumhals. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 161-163. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Krokhals. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 78-79, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Krokhals. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 645, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                     Oppdatert 8. november 2010