Rugfaks

Forveksling

Lodnefaks.

Lodnefaks: Blad grågrønne, bladslirer lodne. Kanten på inneragnene er jevnt avrundet mot toppen (Lid og Lid 2005b).

Rugfaks: Blad lysegrønne, spredt langhåret, bladslirer oftest snaue. Kanten på inneragnene bøyd omkring den trinne frukten (Lid og Lid 2005a).

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-135 cm høy.

Strået er opprett, tynt eller kraftig uten hår. Leddknutene er skinnende og fint håret.

Bladene er 4-10 mm breie, oversiden og kantene er spredt håret og ru. Slirehinnen er 1-2 mm lang, tannet, lysebrun eller gul. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker tidlig opp, er håret eller snau, ofte gulrød. Lid og Lid (2005a): "Blad lysgrøne, spreidd langhåra...".

Planten har blomstene i 5-20 cm lang topp, til å begynne med opprett, seinere nikkende, åpen eller sammenklemt, grønn eller fiolett. Småaksene er 5-20 cm lange, flatklemt, oftest snaue. Blomstene er taklagt til å begynne med, seinere sprikende. Ytteragnene er ulike lange, stive, den nedre med 3-5 nerver, den øvre lengst med 5-7 nerver. Inneragnene er først overliggende, seinere med stramt innrullete kanter, har 7 nerver og et rett, inntil 8 mm langt snerp, festet ca. 1 mm fra toppen, eller uten snerp. Forbladet er nesten jevnlangt med inneragnene. Blomstene er tvekjønnet med 3 støvbærere, 1 støvvei med 2 fjærformete arr.  

Frukten er en nøtt omgitt av inneragn og forblad, langstrakt, og hesteskoformet i tverrsnitt. Bukstilken er 1,5 mm lang og bøyd. Overflaten er nesten glatt, fargen gul til gråbrun. Selve nøtten er kileformet, fargen brun.

Se også Korsmos ugrashage

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Rugfaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året (Fykse 2003).

Frøspiringen er svært god. Maksimalt spiredyp er ca. 12 cm.

Blomstring i juni-juli.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 500-1450.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser. Liker tyngre og gjerne noe sur jord, men vokser godt på lettere jord også.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i høstkorn, men på grunn av dagens effektive metoder for frørensing, er den praktisk talt uten betydning. Lid og Lid (2005a): "Innført. Før eit leitt ugras, særleg i rugåker; no helst sjeldsynt på skrotemark og truleg ikkje bufast".

Utbredelse i Norge

Funnet spredt på Østlandet nord til Trysil i Hedmark og Vang i Oppland, og i kyst- og dalstrøk nord til Steinkjær, Brønnøy og Lurøy i Nordland, Salangen, Målselv og Tromsø i Troms (Lid og Lid 2005a).

Historikk

Trolig en plante som kan knyttes til tidligere korndyrking i Sør-Europa (Lid og Lid 2005a).

Bekjempelse

Mottiltak

Rugfaks (som lodnefaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning, og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel (Fykse 2003).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Rugfaks. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 44. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Faks. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 68. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Rugfaks. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 226-228. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Rugfaks. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 224-225, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Rugfaks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1107, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Lodnefaks. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1109, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                       Oppdatert 14. januar 2011.