NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 10:31


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Maurefamilien        Stormaure

Stormaure

Galium mollugo

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Stormaure hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 25-90 cm høy. Den underjordiske delen av planten består av en kraftig, sterkt greinet pålerot og gruntliggende, korte jordstengler. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, grov, oppsvulmet nedenfor leddknutene, snau eller håret, har 2-4 motstående greiner fra de øverste leddknutene, oftest ugreinet nederst. Bladene er sittende, 6-8 i kranser ved leddknutene, lineære-smalt omvendt eggformet, med 1 nerve og utdratt kvass spiss, flate eller med svakt innrullete kanter. De gulhvite blomstene, ca. 3 mm i diameter, sitter i forholdsvis løse kvaster som danner en åpen topp. Forekommer i grasmark, på åpninger i skogen, langs hekker og gjerder. Liker tørre områder, men vokser ellers godt på mange jordtyper. Opptrer som ugras i naturlig og kunstig eng, og kan være brysom ved frøavl av timotei. Mottiltak: Såvarer og husdyrgjødsel reine for frø, og kjemisk med fenoksypropionsyrer (f.eks. Duplosan Meco).

Forveksling

Andre hvite maurer med 8 blad (Fægri 1970): f.eks. klengemaure (G. aparine), som har "nedvende broddar" (Lid og Lid 2005).

Kjennetegn

Den voksne planten er 25-90 cm høy. Den underjordiske delen av planten består av en kraftig, sterkt greinet pålerot og gruntliggende, korte jordstengler.

Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, grov, oppsvulmet nedenfor leddknutene, snau eller håret, har 2-4 motstående greiner fra de øverste leddknutene, oftest ugreinet nederst.

Bladene er sittende, 6-8 i kranser ved leddknutene, lineære-smalt omvendt eggformet, med 1 nerve og utdratt kvass spiss, flate eller med svakt innrullete kanter.

Planten har blomstene, ca. 3 mm i diameter, i forholdsvis løse kvaster som danner en åpen topp. Begeret er svakt tannet, nesten uten krage, og grønt. Kronen er trefliket med utdratt spiss, hvit eller gulhvit. Blomstene er tvekjønnet med 4 støvbærere, 1 støvvei med 2 grifler.

Frukten er en spaltefrukt med 2 frø. Frøet er ovalt i omkrets, nyreformet sett fra siden. Frøfestet er noe innsenket med en langsgående  fure som er utvidet i endene, mest nederst. Overflaten er ujevn, og fargen brun.


Småplanten: Frøplanten har stilkete, eggformete frøblad, ca. 5 mm lange og 3 mm breie.

Fægri (1970): "....kan bli meterlang, og vel så det, men holder seg ikke opprett, den ligger som en vase på marken eller i annen vegetasjon, der de fløtegule blomstene på grunn av sitt antall kan være ganske oppsiktsvekkende".

Svært formrik; 3 arter / underarter er funnet i Norge, se Lid og Lid (2005).

Biologi

Formeringen og spredningen skjer med frø og krypende jordstengler. Lysskudd utvikles både fra roten og fra nodier på jordstenglene. Korsmo (1954): Stengler som ligger ned jorden, kan rotslå seg fra leddknutene og utvikle en bladrosett.  

Frøspiringen fra små dyp, 0-2 cm.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. stengel gjennomsnittlig: 20 000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i grasmark, på åpninger i skogen, langs hekker og gjerder. Liker tørre områder, men vokser ellers godt på mange jordtyper.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i naturlig og kunstig eng. Stormaure kan også være et brysomt ugras ved frøavl av timotei (Fykse 2003).

Utbredelse i Norge

Lid og Lid (2005): C. mollugo ssp. erectum (Syme) (syn.: G. album Mill.): Vanlig stormaure: Vanlig nord til Troms, mer sjelden i Finnmark, i nord mest i kyststrøk. Har spredd seg raskt i nyere tid, spesielt på Østlandet (Fykse 2003). Til 990 m i Hol i Buskerud.

Historikk

Fægri (1970): "Stormaure hører vel hjemme i sydligere strøk av Europa, og videre østover i Asia, og er kommet til Norden ved mennesket. Den har vært kjent i over 200 år, men var tidligere meget sjelden. Den kommer tydeligvis med vollfrø - det er ellers pussig at den brer seg så sterkt, for den er selvsteril, og hos oss er frøsettingen miserabel".

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Hindre frøspredning via såvarer og husdyrgjødsel.

Kjemiske tiltak

Planten er resistent mot MCPA, men kan bekjempes med fenoksypropionsyrer, som f.eks. mecoprop / Duplosan Meco (se http://www.plantevernguiden.no/).

Korsmo (1954): Bekjempelse på liknende måte som ryllikartene.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Stormaure. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 62. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Hvitblomstrete maurer. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 247-250. Cappelens forlag. Oslo. Om stormaure s. 249.

Korsmo, E. 1954. Stormaure. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 360-362. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Stormaure. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 280-281, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Stormaure. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 627, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                           Oppdatert 5. mars 2012

Nært beslektet

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO