Småkattost

Forveksling

Lid og Lid (2005a, 2005b):

Småkattost: Blomst 1-2 cm brei med hvite eller rosa kronblad med mørke årer. Delfrukter slette eller dunhårete.

Dvergkattost: Blomst ca. 0,5 cm brei med hvite eller rosa kronblad. Delfrukter har et nettverk med høye ribber.

Kjennetegn

Den voksne planten er 15-50 cm høy med lang pålerot.

Stengelen er nedliggende eller opprett, mer eller mindre greinet, spredt håret med enkle hår eller stjernehår.

Bladene er langstilket, 4-7 cm i diameter, runde eller nyreformet med dypt hjerteformet grunn, fem- eller syvlappet, rundtannet i kanten, grågrønne og håret.

Planten har blomstene, ca. 2 cm i diameter, på lange skaft i klaser i bladhjørnene. Ytterbegeret har 3 blad, som er festet til begeret, og er ½ - 2/3 så lange som det. De 5 begerbladene er breit eggformet med stjernehår og innoverbøyd spiss. De 5 kronbladene er hvite eller lyserøde med mørkere årer, omvendt eggformet, 2-3 ganger lengre enn begeret, med innhakk i spissen - den nedre, smale delen er håret. Blomstene er tvekjønnet, med mange støvbærere med støvhårene sammenvokst til et rør omkring støvveien som har ca. 14 arr.

Frukten er en spaltefrukt med 12-15 frø (smånøtter). Frøet er rundt eller breit nyreformet i omkrets, sterkt flattrykt med om lag plane flater. Den avrundete kanten er breiest på ryggsiden, avsmalnende mot basis med et innhakk. Overflaten er litt ru og matt, fargen er gråbrun.

Småplanten: Frøplanten har langstilkete, hjerteformete og hårete frøblad, som er 6-10 mm lange og 4-8 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er ofte noe langsom.

Blomstring i juni-september.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og langs veikanter. Liker moldrik, leirholdig jord, rik på nitrogen og kalium.  

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager og planteskoler.

Utbredelse i Norge

Lid og Lid (2005b): Kyststrøk fra Halden og Sarpsborg i Østfold, Oslo, Hole i Buskerud og Hof i Vestfold til Mandal i Vest-Agder, Stavanger, Strand og Haugesund i Rogaland, Jølster i Sogn og Fjordane, Skaun og Trondheim i Sør-Trøndelag, Tromsø i Troms.

Historikk

Lid og Lid (2005b): Innført, fra først av med ballast, nokså sjelden i seinere tid, men bufast, særlig i kystbyene. Fægri (1970): "Kattostfamilien er for det meste tropisk, og dens representanter i vår flora er fremmede gjester, som er kommet til vårt land til forskjellig tid og på forskjellig måte. Noen for å bli, andre for å forsvinne igjen etter kort tid".

Bekjempelse

Mottiltak

Korsmo (1954): Som for dvergkattost: "Bekjempes under veksttiden ved kjøring og lukning, og - hvor det er anledning til det - også med kjemiske midler".

Litteratur

Fægri, K. 1970. Kattost og stokkrose. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 28-30. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Småkattost. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 194-195. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Småkattost. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 196-197, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Malva - kattostslekta. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 538, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Småkattost. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 539, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                 Oppdatert 5. mars 2012