Dvergkattost

Forveksling

Lid og Lid (2005a):

Småkattost: Blomst 1-2 cm brei med hvite eller rosa kronblad med mørke årer. Delfrukter slette eller dunhårete.

Dvergkattost: Blomst ca. 0,5 cm brei med hvite eller rosa kronblad. Delfrukter har et nettverk med høye ribber.

Kjennetegn

Den voksne planten er 20-60 cm lang, med greinet pålerot.

Stengelen er nedliggende eller oppstigende, og sterkt greinet.

Bladene er langstilket, runde eller nyreformet med dyp, hjerteformet grunn, fem- til syvlappet, rundtannet i kanten, grågrønne og håret.

Planten har blomstene, som er 0,5 cm i diameter, på lange skaft i klaser i bladhjørnene. Ytterbegeret har 3 blad, festet til begeret og er lik de 5, trekantete begerbladene. De 5 kronbladene er hvite eller bleikrøde, avstumpet i spissen eller med et lite innhakk, og er om lag jevnlange med begeret, den nedre, smale delen er håret. Blomstene er tvekjønnet, med mange støvbærere med støvtrådene sammenvokst til et rør omkring støvveien, som har ca. 10 arr.   

Frukten er en spaltefrukt, oftest med 10 frø (smånøtter). Frøet er rundt eller breit nyreformet i omkrets, og sterkt sammentrykt og med svakt konkave sideflater. Den avrundete kanten er breiest på ryggsiden, avsmalnende mot basis med innhakk. Overflaten er litt ru og matt, og fargen rødbrun til mørkfiolett.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er god fra små dyp, ca. 0,5 cm.

Blomstring i juli-september.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 500.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på avfallsplasser, langs veikanter og i grenseområdet inntil dyrket mark. Liker varm, sandholdig leirjord som er rik på næring, men gjerne kalkfattig.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager, plen, og planteskoler, men er ikke særlig vanlig i åker. Korsmo (1954): "Den er til dels alminnelig og plagsomt ugras i kjøkkenhager og gartnerier. Selv enkeltvis tar planten stor plass og kan på grunn herav også bli besværlig".

Utbredelse i Norge

Lid og Lid (2005b): Spredt på Østlandet nord til Sør-Fron i Oppland, og i kysttrøk til Osterøy og Bergen i Hordaland, Lærdal i Sogn og Fjordane, Oppdal, Skaun og Trondheim i Sør-Trøndelag, Bodø i Nordland og Deatnu i Finnmark.

Historikk

Lid og Lid (2005b): Innført og bufast. Sitat fra Fægri (1970): Se under småkattost.

Bekjempelse

Mottiltak

Korsmo (1954): "Bekjempes under veksttiden ved kjøring og lukning, og - hvor det er anledning til det - også med kjemiske midler".

Litteratur

Fægri, K. 1970. Kattost og stokkrose. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 28-30. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Dvergkattost. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 152-153. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Dvergkattost. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 198-199, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Malva - kattostslekta. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 538, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Dvergkattost. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 539, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                              Oppdatert 5. mars 2012