Linsnikjetråd

Forveksling

Andre snyltetrådarter:

Korsmo (1954): "Overflaten er ru (hos linsnyltetråd), og fargen mer grålig gulbrun enn hos neslesnyltetråd og timiansnyltetråd".

Lid og Lid (2005a):

Linsnyltetråd: begerfliker er spisse og arr er tykkere enn griflene. Neslesnyltetråd: begerfliker er butte.

Kjennetegn

Linsnyltetråd er en helsnyltende plante som mangler røtter.

Stengelen er grønngul, udelt eller svakt greinet. Bladene er redusert til små skjell.

Planten har blomstene i sammentrukne kvaster, som danner kompakte hoder. Begeret og kronen er femfliket. Kronen er gulhvit og krukkeformet, kronrøret er dobbelt så langt som kragen og omtrent av samme lengde som begerflikene. Blomstene er tvekjønnet, med 5 støvbærere, 1 støvvei med 2 grifler.

Frukten er en kapsel med 2 rom og 4 frø. Frøene som sitter ofte to og to sammen, er runde til ovale i omkrets, gjerne avsmalnende mot basis, og sektorformet i tverrsnitt. De to flatene på buksiden møtes i en langsgående kam. Overflaten er ru, fargen gulbrun.

Frøplanten er trådformet og gul.

Fægri (1970) generelt om snyltetråd: "Planter med avvikende levesett ser også gjerne aparte ut, og i vår flora har vi vel ingenting som er så aparte som snyltetråd, både i den ene og den annen henseende. Snyltetråd har for lengst oppgitt å ernære seg på hederlig vis, som en grønn plante bør gjøre. Den stjeler all sin næring fra levende planter, og selv har den i grunnen bare en eneste funksjon igjen: den å blomstre og sette frø" (se også under Biologi)...."En slik snyltetrådplante ser da ut som en brunrød, litt skinnende garnfloke som ligger oppå vegetasjonen".

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er vanligvis rask. Frøroten dør snart. Kimstengelen svinger med pendlende bevegelser inntil den treffer sin vertsplante, som den klamrer seg fast til og lever av. Korsmo (1954): "...borer sine sugevorter inn i vevet til vertplanten, hvorfra den så henter sin næring hele veksttiden igjennom".

Blomstring i juni-september.

Antall frø pr. plante: 100-320. Fægri (1970): "Man har regnet ut at pr. løpende meter stengel (det er den eneste mulige beregningsbasis!) danner f.eks. vår vanlige neslesnyltetråd mellom 1000 og 2000 frø, og når den samlede lengde av et par store planter påstås å kunne bli en kilometer, blir det mye frø av det".

Betydning

Vokseplasser/skade/ulempe

Linsnikjetråd parasitterer særlig på dyrket lin (Linum usitatissimum), men også på enkelte andre plantearter.

Utbredelse i Norge/historikk

Lid og Lid (2005b): Synes å ha vært lokalt vanlig en kort periode på slutten av 1800-tallet, men er ikke funnet etter 1900. Den snyltet bl.a. på klinte og linsvimling. Tidligere funnet i Ås og Eidsvoll i Akershus, Orkdal, Midtre Gauldal og Selbu (?) i Sør-Trøndelag, og Stjørdal og Verdal i Nord-Trøndelag. Fægri (1970): "Linsnyltetråd hører hjemme i linåkrene. I og med lindyrkingens opphør er den nærmest forsvunnet fra Norge, og i det hele tatt spiller disse plantene ingen økonomisk rolle i vårt land nu".

Mer om snyltetråd: Fægri (1970): "Vår vanligste snyltetråd er neslesnyltetråden (Cuscuta europaea). Den snylter på nesle, men den snylter også på en mengde andre arter, noe slikt som 100 forskjellige er notert. I stranden finnes en egen, litt rødlig form som snylter på strandplanter", kalt ‘strandsnikjetråd' (Lid og Lid 2005a).

Bekjempelse

Mottiltak

Korsmo (1954) foreslo i sin tid følgende mottiltak: "Det bør ikke dyrkes lin etter lin. Iakttas dette, og sørges der for at såfrøet er skarpt sortert, vil spredningen av denne ugrasarten helt kunne hindres".

Litteratur

Fægri, K. 1970. Snyltetråd. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 152-154. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Linsnyltetråd. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 174. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Linsnikjetråd. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 144-145, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Cuscuta - snikjetrådslekta. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 635-636, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Linsnikjetråd. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 635, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                      Oppdatert 6. mars 2012