NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 19:58


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Erteblomstfamilien        Lodnevikke

Lodnevikke

Vicia villosa

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Lodnevikke hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 30-150 cm høy, med tynn, dyptgående, greinet pålerot med knollformete kolonier av nitrogensamlende bakterier. Planten har ullhår (brune) over det hele, både på stengel, blad, blomsterskaft og belger. Stengelen er klatrende, til dels greinet, slapp, uregelmessig kantet og furet. Bladene er finnet med 5-10 par småblad og ender i en tredelt slyngtråd, som tjener som klatreorgan. Småbladene er kortstilkete, egg-lansettformet, helrandet, broddspisse og tydelig fjærnervet, med markert midtnerve på oversiden. Ørebladene er små, lansettformet og hele. De blåfiolette blomstene sitter i 1,5-2,0 cm lange, ensidige klaser på inntil 30 blomster fra bladhjørnene. Forekommer som ugras i åker og skrotemark. Eventuelle mottiltak i høstsådde vekster: Som andre vinterettårige ugras, f.eks. raudtvitann. I  kløvereng og grønnfôr kan planten regnes som kulturplante.

Forveksling

Andre vikkearter, men lodnevikke er spesiell ved sine brune hår på unge skudd og blad, og småblad med markert midtnerve (Lid og Lid 2005a).

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-150 cm høy, med tynn, dyptgående, greinet pålerot med knollformete kolonier av nitrogensamlende bakterier. Planten har ullhår over det hele, både på stengel, blad, blomsterskaft og belger. Lid og Lid (2005b): brunhåret på blad, stengel og i skuddspisser.

Stengelen er klatrende, til dels greinet, slapp, uregelmessig kantet og furet.

Bladene er finnet med 5-10 par småblad og ender i en tredelt slyngtråd, som tjener som klatreorgan. Småbladene er kortstilkete, egg-lansettformet, helrandet, broddspisse og tydelig fjærnervet. Ørebladene er små, lansettformet og hele. Lid og Lid (2005b): Småblad har markert midtnerve på oversiden.

Planten har blomstene i 1,5-2,0 cm lange, ensidige klaser på inntil 30 blomster fra bladhjørnene. Begeret er rørformet med 5 lange, lineære, broddspisse tenner, de nedre lengre enn røret. Kronen er blåfiolett. Blomstene er tvekjønnet med 10 støvbærere, 1 støvvei med 1 griffel.

Frukten er en skolm med 3-6 frø. Frøet er omtrent kuleformet, festet er ca. 1,8 mm langt, noe smalere mot den ene enden, og har et lysere parti med en ripe i etter midten. Overflaten er matt, fargen mørkebrun til svart.


Småplanten: Frøplanten har frøblad som sitter igjen innenfor frøskallet, er tykke og rike på opplagsnæring.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er sein og ujevn på grunn av hardt frøskall.

Blomstring i juni-september.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 250.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, i krattskog og på avfallsplasser. Vokser helst på lett, tørr moldjord og leirblandet jord, som er varm og rik på kalk og næring.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i høstkorn og andre høstsådde vekster. Korsmo (1954): "Planten klenger seg opp etter stråene på lignende vis som vindeslirekne, klengemaure og åkervindel, og skader da på samme måten som disse ved å trekke grøden ned".

Nytteeffekt

Korsmo (1954): "Som innblanding i grønnfôr og kløvereng (undertiden i første års eng) kan den nærmest regnes for kulturplante, og på tørr, kalkholdig sandjord benyttes den også undertiden til det. Den er ømtålig for langvarig, rått vær".

Utbredelse i Norge

Lom i Oppland. Ellers spredt i kyststrøk fra Halden, Hvaler og Moss i Østfold, Oslo, til Voss og Bergen i Hordaland, sjelden videre nordover til Skaun og Røros i Sør-Trøndelag og Stjørdal i Nord-Trøndelag.

Historikk

Lid og Lid (2005b) om underarten V. villosa ssp. villosa (vanlig lodnevikke): Innkommet som fôrplante i nyere tid, nå bofast. Den andre underarten, V. villosa ssp. varia (møllevikke) er kommet inn ved møller.

Bekjempelse

Mottiltak

I den grad den eventuelt opptrer som ugras i høstkorn, kan en prøve å bekjempe den som andre vinterettårige ugras.

Litteratur

Korsmo, E. 1954. Lodnevikke. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 206-207. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Lodnevikke. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 160-161, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005a. Vicia L. - vikkeslekta (bestemmelsesnøkkelen). I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 504-506, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005b. Lodnevikke. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 507, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                             Oppdatert 6. mars 2012


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO