NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 10:50


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Valmuefamilien        Klubbevalmue

Klubbevalmue

Papaver argemone

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Helge Sjursen
OPPDATERT:
Før november 2013

Klubbevalmue hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten 20-50 cm høy, med greinet pålerot. Planten har hvit melkesaft. Stengelen er opprett, oftest greinet, med stive, tiltrykte hår. Bladene er to ganger dypt buktfinnet og stivhåret. Bladene ved basis er stilket, stengelbladene sittende med lengre og smalere lapper. De skarlagensrøde blomstene med mørke flekker nederst, 2-6 cm i diameter, er nikkende før blomstring, sitter enslige på blomsterskaft som har stive, tiltrykte hår, og går ut fra bladhjørnene. Forekommer på dyrket mark, på avfallsplasser og langs veikanter, på ballastplasser og ved møller. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, særlig i korn. I norsk landbruk spiller valmueartene i dag ingen rolle. Mottiltak som for kornvalmue: Reint såkorn, unngå frøkasting på marken, harving og tromling av stubbåkeren, deretter jordarbeiding, fenoksysyrer/MCPA.

Forveksling

Fægri (1970): "Ugressvalmuene er nokså like hverandre. Lettest kjennes de på kapselen":

Kornvalmuen: Størst og kraftigst, med runde, hårløse kapsler

Brakkvalmue og klubbevalmue: Begge har klubbeformete kapsler

Klubbevalmue: Har hår

Brakkvalmue: Har ikke hår

Kjennetegn

Den voksne planten 20-50 cm høy, med greinet pålerot. Planten har hvit melkesaft.

Stengelen er opprett, oftest greinet, med stive, tiltrykte hår.

Bladene er to ganger dypt buktfinnet og stivhåret. Bladene ved basis er stilket, stengelbladene sittende med lengre og smalere lapper.

Blomstene, 2-6 cm i diameter, er nikkende før blomstring, sitter enslige på blomsterskaft som har stive, tiltrykte hår, og går ut fra bladhjørnene. De 2 begerbladene er smalt eggformet-lansettformet, håret, og faller tidlig av. De 4 kronbladene er omvendt eggformet, atskilte, skarlagensrøde med mørk flekk nederst. Blomstene er tvekjønnet, med mange støvbærere, 1 støvvei uten griffel, men med opptil 6 arr.

Frukten er en kapsel med mange rom og mange frø, 1,5-2,5 cm lang, smalt omvendt eggformet, stivhåret og med tydelige ribber. Frøet er nyreformet i omkrets og eggformet i tverrsnitt. Overflaten er rutete og dekket av et grått belegg, ribbene er lysere enn frøet. Fargen er gråbrun til mørkebrun.

Småplanten: Frøplanten har sittende, lineære frøblad, som er ca. 5 mm lange og 1 mm breie.

 

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Blomstring i mai-juni.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 3000.

Fægri (1970) generelt om ugrasvalmuer: "Valmuene hører til de mest typiske ugressplanter i Nord- og Mellomeuropas flora, og de kan overhodet ikke tenkes å forekomme uten på dyrket mark, eller på avfallshauger og lignende"......."De er alle bundet til den åpne åkerjorden, i sluttet vegetasjon vil de ikke kunne klare seg".

Betydning

Vokseplasser

Forekommer på dyrket mark, på avfallsplasser og langs veikanter, på ballastplasser og ved møller. Liker varm, lett, nitrogenrik, men kalkfattig mineraljord.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras alle slags åkerkulturer, særlig i korn. Fægri (1970): "I vårt landbruk spiller valmueartene i dag ingen rolle".

Utbredelse i Norge

Sjelden i kyststrøk fra Fredrikstad i Østfold, Oslo til Skaun og Trondheim i Sør-Trøndelag, dessuten i Alta i Finnmark. Etter 1970 funnet i Bærum i Akershus, Horten og Larvik i Vestfold, Kristiansand i Vest-Agder og Trondheim i Sør-Trøndelag.

Historikk

Lid og Lid (2005): Innført, mest med ballast.

Fægri (1970) generelt om valmuers historikk: "Egentlig stammer de fra de tørre, steppelignende områdene omkring det østre Middelhav, altså fra det området hvor den europeiske kulturs vugge stod. Fra, eller via dette området har vi fått en mengde av våre kulturplanter, og med kulturplantene har også ugresset flyttet nord- og vestover som andre nisser på flyttelasset. Disse urgamle kulturugressene har gjerne forandret seg så mye i århundrenes løp, at de er like forskjellige fra sine viltvoksende forfedre som de egentlige kulturplantene er fra sine. Og de har da gjerne forandret seg slik at både deres frø og deres levevis passer til kulturplantenes" (se også under biologi).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Kan motarbeides ved reint såkorn og ved å unngå frøkasting på marken.

Mekaniske tiltak

Harving og tromling av stubbåkeren kan lokke frøet til å spire om høsten, slik at ugraset blir drept av jordarbeidingen seinere.

Kjemiske tiltak

Er relativt lett å bekjempe med fenoksysyrer/MCPA.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Ugress-valmuer. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 182-184. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Klubbevalmue. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 217-218. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Klubbevalmue. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 204-205, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Klubbevalmue. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 311, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                              Oppdatert 6. mars 2012

Nært beslektet

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO