Granrust

Biologi

Sporene som kommer frem fra de oppsprukne fjorårsnålene om våren er bare i stand til å smitte nye, myke nåler med tynn overhud, altså bare en kort periode i skuddstrekningsfasen. Været i denne perioden avgjør hvor sterke angrepene blir. Sporene må ha tilgang på fuktighet for å spire. Typisk for rustsoppene er at de har opptil fem ulike sporestadium (teleutosporer, basidiesporer, spermatia, aecidiesporer, uredosporer). Alle rustsoppene har teleutosporer (overvintringssporer) og basidiesporer. De gule sporene til granrust om våren er basidiesporer som dannes når teleutosporene spirer. De fleste rustsoppene har vertskifte for å fullføre livssyklusen, men granrustsoppen har ikke det. Den mangler derfor aecidie- og uredosporer.

Vertplanter

Angrep av granrust ses oftest på vanlig gran (Picea abies) i Norge, men forekommer også på sitkagran (P. sitchensis), kvitgran (P. glauca), blågran (P. pungens) og andre granarter.

Symptomer/skade

Symptomene kommer frem i juli. Først som små, gulaktige flekker, senere blir det større flekker eller tverrbånd. Ved sterke angrep blir nålene helt gule, og en hel generasjon nåler kan da gå tapt. Våren etter angrepet svulmer flekkene/tverrbåndene på de infiserte nålene opp, og et gult, voksaktig sporelag kommer da til syne. Skadene kan være store i juletrefelt, blant annet ble det observert mye skade i juletrefelt i Sør-Trøndelag i 2002. Angrep fører til skjemmende bar og nålefall. Skadene er registrerte ned til rundt 100 moh., men de tydeligste symptomene ser man rundt 400 moh..