Edelgranfiltsopp

Vertplanter

I desember 2006 ble soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i et juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter ble det registrert store skader av den samme soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana) hos en juletredyrker på fastlandet i Rogaland. Rundt 70 % av trærne var smittet. Noen trær hadde så sterke angrep at de måtte fjernes fra feltet. Soppen hadde til da ikke blitt funnet i juletrefelt, men den var ikke ny i landet. Soppen ble registrert på vanlig edelgran (A. alba) i Hordaland i 1974 (Robak 1976). I 2004 ble det funnet sterke angrep av soppen på vanlig edelgran i Njåskogen i Time kommune på Jæren). Fra Tyskland er det rapportert at soppen hovedsakelig angriper vanlig edelgran, men nordmannsedelgran, nobeledelgran (A. procera), veitchedelgran (A. veitchii) og granarter (Picea spp.) kan bli skadet når smittepresset er stort. I Danmark er soppen blant annet registrert på nobel- og nordmannsedelgran. De fleste innmeldte funn av H. parasitica i Nord-Amerika er ikke bekreftet.

Symptomer/skade

H. parasitica dreper både årsnåler og eldre nåleårganger. På undersida av nålene blir det dannet et gulaktig, tett nettverk av hyfer over. Dette kan man lett se med ei håndlupe, men man vil også kunne se det uten lupe. Det er sjelden soppen produserer sporehus, så som regel finner man bare hyfenettverket. Ofte blir nålene hengende lenge på trea, fordi nettet av hyfer fester de til greinene. Sjuke nåler henger som regel rett ned. I litteraturen blir det sagt at skade oftest oppstår på nedre deler av trærne i tette bestand der det blir skygge og stillestående, fuktig luft. Det stemmer bra med det som ble observert i Rogaland i 2007. Det var store, tette, hogstklare juletrær som var hardest rammet, spesielt på de nedre greinkransene, men også yngre trær i et mer åpent felt like ved hadde begynt å få symptomer.

Tiltak

Sjuke skudd bør klippes bort og tas ut av feltet. Det må gjøres før trærne skyter om våren, slik at smittepresset på de nye, mjuke nålene reduseres. Luftige felt er viktig. Det er vanlig å plante med en avstand på 1,2 x 1,2 m. Dette fører til at trærne står med greinene helt i hverandre når de nærmer seg hogst, noe som gir skygge og stillestående, fuktig luft og dermed et ideelt mikroklima for soppvekst. Det kan derfor være gunstig å selle unna en del mindre trær for å tynne i feltene. Dersom man har skyggefulle områder i et felt og det i tillegg er lite utsett for vind og trekk, bør man plante med litt større avstand der enn ellers i feltet.

Litteratur

Robak, H. 1976. Angrep av Acanthostigma parasiticum (Hart.) Sacc. og Rehmiellopsis abietis (Rostr.) O. Rostup i et proveniensforsøk med Abies alba. Medd. Nor. inst. skogforsk 32(4):165-183.