Hestekastanjemøll

Utseende

Voksne hestekastanjemøll har ca. 5 mm lang kropp, lysebrune forvinger med hvite tverrgående striper og mørkegrå bakvinger med frynser. Eggene er lysegule, ovale og under 1 mm. Larver er gule, fotløse og opptil 6 mm.

Utbredelse

Hestekastanjemøllen ble funnet for første gang i Europa i 1985 i Makedonia og har siden spredt seg eksplosivt til flere land. Den ble påvist flere steder i England og Danmark i 2002, og Skåne i Sør-Sverige i 2003. I Norge ble den påvist i Fredrikstad, Frogn og Oslo sensommeren og høsten 2013. Det er sannsynlig at møllen har spredt seg med infisert løvfall festet til veitransportmidler. Ett av funnstedene i Oslo er for eksempel ved en bensinstasjon langs E18, men voksne møll kan også fly og spres med vinden. At arten ikke er påvist flere steder, skyldes antakelig at det ikke er søkt målrettet etter den.

Vertplanter

Hestekastanjemøll en angriper som navnet tilsier hestekastanje (Aesculus hippocastanum), men kan også ha lønn (Acer platanoides og Acer pseudoplatanus) som vertplante.

Livssyklus

Den voksne møllen legger ett og ett egg langs hovednerven på bladets overside i mai. Larven klekkes etter to til tre uker og lager en mine i bladet, idet den spiser bladkjøttet mellom bladets over- og underhud. Larven utvikler seg gjennom fem larvestadier og forpupper seg etter cirka fire uker, og puppen forblir inni minen i omtrent to uker før det voksne individet er fullt utviklet. Det kan være flere titalls miner i hvert blad. I Vest-Europa opptrer sommerfuglen i to til tre generasjoner per sesong. I Norge har den sannsynligvis kun to generasjoner, hvor andre generasjon voksne legger egg i august. Hestekastanjemøll en overvintrer opptil seks til syv måneder i puppestadiet inne i minen i løvet på bakken. Overvintrende pupper tåler temperaturer helt ned til 23 minusgrader.

Skadevirkninger

Larvene minérer inne i bladene på hestekastanje og eventuelt lønn, slik at kun øvre og nedre epidermis er intakte, og bladene får etter hvert gulbrune flekker på opptil 4 cm mellom bladnervene. Larven unngår å krysse større bladnerver, slik at bladminéne ofte får rette sider. Ved kraftige angrep vil bladminene flyte over i hverandre, slik at bladet blir mer eller mindre brunt, tørker og krøller seg opp og innover fra bladkanten, og tilslutt faller av tidligere enn normalt. Ved gjentatt angrep av andre generasjon vil trærne svekkes ytterligere og få svekket prydverdi, men får fornyet vekst neste vår. Det er derfor sjelden nødvendig å felle eller flytte angrepne trær fordi de er angrepet av hestekastanjemøll.

Bekjempelse

Skaden kan reduseres betydelig ved å fjerne, brenne eller grave ned høstløvet som puppene overvintrer inni. Forskning i Italia har vist at løvfjerning reduserer skaden med 90 % tidlig juni og 30 % mot slutten av august, noe som er tilstrekkelig for å unngå tidlig løvfall. Effekten kan ventes å bli bedre i Norden, ettersom møllen har færre generasjoner per sesong her. Om nødvendig kan raking og fjerning utsettes til etter vinteren. Lokal fjerning av høstløv er selvsagt mindre effektivt dersom hestekastanjeløv blir liggende igjen andre steder i nærheten. Fjerning av høstløv er sannsynligvis et tilstrekkelig tiltak i bysentra der det blir feid.

Noen steder kan det være et alternativ å plante kastanjehybriden med røde blomster (Aesculus x carnea), som ikke er mottakelig for minermøllen. Dette treet blir ikke så høyt, og regnes som mindre vinterherdig (H4) enn A. hippocastanum (H5). Ellers kan klimaet i Norden muligens begrense skaden noe.

Møllens naturlige fiender har ikke hittil klart å holde populasjonen nede. Meisefugler kan åpne og spise larvene i bladminéne, men de spiser ikke nok. Snyltevepsene som hittil er påvist på hestekastanjemøll er generalister, og har ikke like god effekt som de mer spesialiserte parasittene.

Kjemisk bekjempelse av hestekastanjemøll er ikke praktisk gjennomførbart, effektivt eller ønskelig.

Litteratur

Aarvik, L., Boumans, L. & O. Sørlibråten, 2014. The horse chestnut leaf-miner, Cameraria ohridella Deschka & Dimić, 1986, (Lepidoptera, Gracillariidae) established in Norway. Norwegian Journal of Entomology 61 (2014), p. 8–10.

Boumans, L. 2014. Hestekastanjemøllen er her. Park & anlegg, 3 (2014): s. 16-18.