Grå smeller

Utseende

Den voksne smelleren er mørk med hvite og grå hår. Billens følehorn og ben er rødlige, og den blir høyst 2 cm lang. Forbrystet er i de bakerste hjørnene trukket ut i en karakteristisk spiss. Billene kan ved hjelp av en hoppemekanisme på undersiden mellom forbeina hoppe opp og snu seg i lufta når den ligger på ryggen. Dette skjer med et lite klikk, derav det norske navnet.

Larvene (kjølmark) blir ca 2,5 cm lange som fullvoksene. Det siste bakkroppsleddet hos grå smeller er formet som en "v". Formen på det bakerste leddet brukes for å skille de forskjellige smellerne fra hverandre.

Utbredelse

Grå smeller er funnet i hele Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Rogaland. I de sørlige deler av Telemark, Aust- og Vest-Agder, samt i deler av Hordaland er den også utbredt.

Vertplanter

Larvene av grå smeller er polyfage. Kål, kålrot, erter, gulrot, bete og spesielt gras, korn og potet.

Livssyklus

De voksne billene overvintrer i jord under plantemateriale etc. De lever av plantesaft og pollen og gjør ingen skade. Eggleggingen skjer i juni. Eggene legges i jorda like under jordoverflaten enkeltvis eller i små klaser. De legges spesielt i grasvoll eller i ugrasrik jord. I bar jord har eggene mye lettere for å tørke ut. De voksne billene flyr lite, og eggene legges nær overvintringsstedet. De voksne billene kan leve hele sommeren etter overvintring.

Larvene klekker ca 1 måned senere i juli, og er først hvite og gjennomsiktige og ca 1.3 mm lange. De nyklekte larvene trenger straks næring og fuktighet. Senere blir de hardføre og kan leve i månedsvis uten næring. Larvene lever vanligvis av grasrøtter. De vokser langsomt, og larvene blir fullvoksne etter 1. år. Forpuppingen skjer i en jordhule 10-25 cm nede i jorda, og puppestadiet varer i 3-4 uker.

Smellerlarvene er stasjonære i et felt. Larvene søker lenger ned i jorda under overvintringen. De er utsatt for uttørring, og ved høye temperaturer og ved lave fuktighetsforhold dør de raskt. Midt på sommeren søker de derfor også lenger ned i jorda, og følgelig blir det 2 perioder hvor de er mest aktive og gjør skade, en om våren og en om høsten. Larvene er spesielt aktive om natta og spesielt under fuktige forhold.

Skadevirkninger

Grå smeller kan enkelte ganger opptre som skadedyr. Larvene spiser opp røttene på plantene og biter unge planter helt eller delvis av like under jordskorpa. Larvene følger ofte den samme planteraden og biter av plantene i rothalsen en etter en. Eldre rotvekster og potet får runde hull og ganger. Larvene kan også gnage seg inn i stengelen på f.eks. potet, tomat og salat. Gnagene er ofte innfallsporter for sopp og sekundære skadedyr som snegler, tusenbein etc. Angrepene er verst på planter i dårlig vekst og spesielt om våren i kalde og våte perioder.

Permanent grasdekke gir nok næring og beskyttelse for smellerlarvene. Dette er ideelle forhold og gir store populasjoner. Ved ompløying av gammel eng kan skadene av smellerlarver bli store med stor avlingsnedgang, dette gjelder spesielt 2. og 3. året etter ompløying. Første året vil larvene finne nok næring i de råtnende grasrøttene. I åpen åker vil så antall larver etter hvert gå ned, og de finnes sjelden i store mengder 4 år etter ompløying.

Bekjempelse

Ved vekstskifte og godt ugrasrenhold er kjemisk bekjempelse vanligvis ikke nødvendig. Jordbearbeidelse i august vil drepe mange av de skjøre puppene. Unngå dyrking av mottakelige vekster etter ompløying. Planter i tidlig og god vekst vil redusere skadene.