Utskrift 25.04.2024 12:00
En vanlig årsak til vinterskader i snødekte områder er overvintringssoppene. Det er fire sopper som vi kaller overvintringssopper; snømugg, rød grastrådkølle, hvit grastrådkølle og stor grasknollsopp. Disse soppene har god evne til å vokse ved 0 °C. Sterk utvintring pga. snømugg er vanligst i lavereliggende strøk. I høyereliggende strøk dominerer skader av grastrådkølle (særlig hvit) og stor grasknollsopp. Stor grasknollsopp opptrer særlig i fjelltraktene ved langvarig snødekke (5-6 mnd). Alle dyrka grasarter og høstkorn er mottakelige for stor grasknollsopp. Etter snøsmelting ses visne planter med opptrevla blader, og soppens hvileknoller finnes innvevd i bladrestene. Sorter med resistens er det mest effektive tiltaket mot sjukdommen. Sprøyting om høsten før snøen legger seg kan være nødvendig.
Sjukdommen er vanlig i indre dal- og fjellbygder på Østlandet og i Trøndelag, og den er utbredd i hele Nord-Norge.
Alle dyrka grasarter og høstkorn er mottakelige for stor grasknollsopp.
Hvileknollene blir liggende på bakken over sommeren. Ved tilstrekkelig lange perioder med fuktige forhold og moderat temperatur (optimum 9 °C) om høsten spirer de med små, kortstilka og skålforma fruktlegemer som produserer sporer. Sporene som spres med vind til friske planter før snøfall antas å være viktigste smittekilde. Infeksjon direkte ved mycel fra hvileknoller til planter forekommer også (soppen kan vokse ved temperaturer helt ned mot -6 °C), men antas å ha mindre betydning. Angrep av stor grasknollsopp fremmes av tidlig snøfall på høsten og ved langvarig snødekke uten tele i bakken, på samme måte som de andre overvintringssoppene. Hvileknollene kan overleve i jorda i mange år, hvor lenge avhenger av fuktighetsforhold, temperatur, forekomst av hyperparasitter etc.
Soppen angriper plantene under snøen og skadene er tydeligst om våren rett etter snøsmelting. Angrepne planter blir blågrønne, vanntrukne og får et "kokt" utseende. Bladverket tørker inn, trevles opp og fargen skifter til gråhvitt. I løpet av vinteren danner soppen muselortlignende hvileknoller (sklerotier), 2-8 mm lange (dvs. vanligvis vesentlig større enn hvileknoller fra grastrådkølle). De ligger innvevd i rester av drepte planter etter snøsmeltingen. Stor grasknollsopp ser ut til å være den viktigste årsaken til utvintring av gras i fjellbygdene.
Valg av resistente arter og sorter er viktig på steder som er utsatt for angrep. I langvarige kulturer som eng, beite og plen er det viktig å velge arter og sorter som er best mulig egnet på dyrkingsstedet. Ellers er jord i god hevd og en ikke for kraftig plantebestand på høsten gode forebyggende tiltak. Angrep forekommer kun enkelte år. Sprøyting om høsten kan være nødvendig i områder som er utsatt for stor grasknollsopp og andre soppskader om vinteren.
Hansen, L. R. 1969. Bekjempelse av overvintringssopper på gras. Jord og Avling 12 (3) 7-10.
Stor grasknollsopp (Foto: L. Sundheim Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO