NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 08:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Viklere        Jordbærflatvikler - Vanlig jordbærvikler

Jordbærflatvikler - Vanlig jordbærvikler

Acleris comariana

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Hege M. Ørpen
OPPDATERT:
Før november 2013
Vanlig jordbærvikler (Acleris comariana) har skiftet navn og heter nå jordbærflatvikler. Larvene angriper særlig bladverket. De vikler bladene sammen slik at de kan sitte i ro og fred å gnage på blader og blomster.
  • None (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • Vanlig jordbærvikler larve (Foto: Planteforsk Plantevernet)
  • Vanlig jordbærvikler larve (Foto: Planteforsk Plantevernet)
  • None (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • None (Foto: N. Trandem, NIBIO)

Utseende

Den voksne sommerfuglen har et vingespenn på 13-18 mm når vingene er foldet ut. Når den sitter med sammenfolda vinger er vingespennet på 8-10 mm. Fargen på vingene er meget varierende, men forvingene er som regel gråe eller brunaktige med svake gulbrune tverrstreker og oftest en svart flekk i forkant. Bakvingene er som oftest gråe med lys basis.

Fullvoksne larver er 11-15 mm lange og mørke. Små larver er hvitaktige til skittengrønne, analplate grønn og svart hode. 

Vertplanter

Jordbær, bringebær, myrhatt og humleblomst.

Livssyklus

Jordbærflatvikleren overvintrer som egg, evt. som små larver. Eggene klekkes om våren når de nye bladene kommer på jordbærplantene. Klekkingen foregår over en meget lang periode. I midten av juni har larvene spist seg store forpupper de seg. De voksne sommerfuglene kommer frem 14 dager senere. Det er disse som er opphavet til 2. generasjon.

Skadevirkninger

Det er larvene til 1. generasjon som gjør den største skaden.

Larvene vikler bladene sammen, og gnager på blader og blomster. Kun få mm lange er de meget grådige. Når larvene angriper blomstene spinner de kronbladene sammen, og gnager på blomstene som blir ødelagte. Larvene gnager også på fruktene som fører til til dårlige utviklede bær.

Bekjempelse

Klekkingen foregår over en meget lang periode, hvilket ofte vanskeliggjør bekjempingen.

Viklerlarvene har en del fiender og en hage med mange forskjellige planter og plantemiljøer vil fremme utviklingen og tilstedeværelsen av naturlige fiender, særlig snyltevepsarter.

Oppsetting av fuglekasser kan være et bra tiltak, da fugler, spesielt meiser spiser larver.

Klippe bort gamle blad etter jordbærsesongen vil sannsynligvis redusere neste års angrepsnivå.

Håndplukking og fjerning av blader som er spunnet sammen går an hvis man ikke har så mange planter.

Ett år med vekstskifte uten jordbær vil bryte "oppformeringssirkelen".

Litteratur

Plantedoktoren

Stenseth, C. 1993. Midder og insekter som angriper jordbær, bringebær og solbær. Faginfo SFFL, nr. 4, 1993: 6-33.

                           Oppdatert 11. september 2013

Bilder


None (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Vanlig jordbærvikler larve (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Vanlig jordbærvikler larve (Foto: Planteforsk Plantevernet)


None (Foto: N. Trandem, NIBIO)


None (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO