NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 20.04.2024 13:17


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Thelaxidae        Bjørkeskuddbladlus

Bjørkeskuddbladlus

Glyphina betulae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Bjørkeskuddbladlus er mørk grønn eller svart med en hvit langsgående ryggstripe. Kroppshårene er tykke, nærmest tornelignende, og kroppen er dekket med små vorter. Antennene er kortere enn halve kroppslengden. Ryggrørene er redusert til porer. De unge nymfene er grønne.

Bjørk er den eneste vertplanten. Bladluskoloniene finnes tidlig på våren og på forsommeren på unge skudd på bjørk.

Bjørkeskuddbladlusa er utbredt på Østlandet, Sørlandet og på Vestlandet nord t.o.m. Sogn og Fjordane.

                     Oppdatert 15. juni 2011

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO