NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 05:00


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Skjoldlus        Panserskjoldlus        Bregneskjoldlus

Bregneskjoldlus

Pinnaspis aspidistrae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Bregneskjoldlus er hos oss bare funnet i veksthus. Den har et langstrakt pæreformet lysebrunt og nærmest flatt hunnskjold som er 2-2,5 mm langt.

Hannskjoldet er iøynefallende snøhvitt, 1 mm langt, smalt med parallelle sider og 3 kjølformede striper. Hannene forekommer som regel i langt større antall enn hunnene.

De suger seg fast fortrinnsvis på undersiden av bladene og på bladstilker og grener. Saftsugingen fører til lyse flekker og etter hvert gulner og visner bladene fra spissen. Skaden gjøres særlig av hunnene og er størst ved høy temperatur og tørr luft. Bregneskjoldlus har ikke sukkerholdige ekskrementer som mange andre skjoldlusarter.

De vanligste vertplanter er ulike bregnearter. Arten som bare lever i veksthus, ble funnet i Norge for første gang i 1956. Den er funnet på følgende vertplanter: Blechnum spicant (bjørnekam), Cryptogramma biaurata (hestespreng) og Nephrolepis sp. (sverdbregne).

  • None (Foto: J. Fjelddalen, SPV)
  • None (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)

Litteratur

Fjelddalen, J. 1996. Skjoldlus (Coccinea, Hom.) i Norge. Insekt-Nytt 21 (3), 4-25.

                         Oppdatert 20. januar 2009

Bilder


None (Foto: J. Fjelddalen, SPV)


None (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO