NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 20.04.2024 14:12


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Breiteger

Breiteger

Penthatomoidea

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

De tegeartene som på norsk kalles breiteger, tilhører to familier, Pentatomidae og Acanthosomatidae. De fleste breiteger lever utelukkende av plantesaft. Noen arter kan i tillegg suge ut insektegg og insektlarver. De er relativt store og har en karakteristisk utseende med en brei, flattrykt kropp. Størrelsen på de voksne individene varierer fra art til art, fra ca. 6 - 16 mm. Alle breitegene har 5 ledd i antennene. Artene vi finner i frukthagene overvintrer som voksne og flyr inn i hagene i blomstringstiden for fôropptak og egglegging. De første nymfene klekker i slutten av juni og har aktivt fôropptak fra karten ut over i juli måned. Det er likevel ikke hvert år det er angrep av breiteger i frukthagene. Dette kan ha sammenheng med avlingsmengde på de naturlige vertplantene i forhold til populasjonsstørrelsen hvert år hos de forskjellige breitegeartene.

Tre arter av breitegne er av og til skadelige i frukthagene. Den viktigste av disse er rognetege som hører med til familien Acanthosomatidae. Flere arter av breiteger i familien Pentatomidae er ofte funnet i frukthager. Bare to av dem, bærtege og rødfottege, har hittil vært regnet som skadelige, og bare på pære.

                  

  • Bærtege (Foto: N. Trandem. Bioforsk)

Litteratur

Hesjedal, K. 2004. Underorden Heteroptera Teger. pp. 60-97 in Edland, T. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 4.

                       Oppdatert 14. januar 2009

Nært beslektet

Bilder


Bærtege (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO