NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 08:32


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Spinnmidd        Brunmidd        Eple-pære brunmidd

Eple-pære brunmidd

Bryobia rubrioculus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
22. september 2017

Siden 1958 har det år om annet blitt observert angrep av brunmidd på eple og pære både på Vest-, Sør- og Østlandet. Det er ennå uvisst om arten er utbredt i alle fruktstrøk. Foruten kjernefrukt angriper den også plomme og kirsebær. Angrepene er som regel helt uvesentlige. Denne lille rødaktige midden overvintrer som egg og har 2-3 generasjoner per år. Sugingen kan føre til avfargete blader.

Utseende

Den voksne hunnen er 0,7 mm lang, rødbrun eller rød, oval flattrykt kropp med vifteformete rygghår. Hanner fins ikke. Eggene er kulerunde (ikke løkformete), ca 0,2 mm i diameter, og mørkerøde av farge. De er litt større og mørkere enn vintereggene til frukttremidd. Larvene er rødoransje, av og til grønne, med 6 bein. Nymfene er mørk røde, brune eller svartgrønne, og med 8 bein.

Utbredelse

Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Vertplanter

Eple, pære, plomme og kirsebær.

Livssyklus

Eple-pære brunmidd overvintrer som egg på barken av stamme og greiner, ofte i større klynger. Eggene klekker i april, noen uker tidligere enn vintereggene til frukttremidd. Larvene suger på knopper og unge blad, mest fra undersiden. Senere, særlig i solrikt varmt vær, foregår sugingen mest på oversida av bladene, mens i kjølig og vått vær (under 13 °C) lever middene stort sett inne på barken. Her skifter de også hud, og av og til kan de hvite, tomme og godt synlige hudrestene sitte tett i tett på barkoverflaten.

Utviklinga går noe senere enn hos frukttremidd. Fra vintereggene klekker, tar det ofte 5 uker før middene når det voksne stadiet. Om sommeren er utviklingstiden ca. 6 uker, 3 uker i eggstadiet og 3 uker i larve- og nymfestadiene. I varme år må vi regne med 3 generasjoner, i kjølige år 2 generasjoner.

Skadevirkninger

Ved tidlige angrep, alt under knoppsprett, blir ofte bladene mindre enn normalt, noe misformet og med lyse flekker ved basis av nervene. Senere fører sugingen av brunmidd til lignende symptomer som ved angrep av frukttremidd, d.v.s. blekt, grått, sølvaktig bladverk. Ved sterke angrep, som forekommer svært sjelden hos oss, blir bladene sprø og brune, og av og til misformete, og faller da tidlig av trærne.

Bekjempelse

Det fins fremdeles lite kunnskaper om hvilke predatorer som er effektive i kampen mot brunmidd. I usprøytete eller lite sprøytete hager med mye nyttedyr, blir det sjelden eller aldri vesentlige angrep av brunmidd. Vi må derfor regne med at de nyttedyrene som lever på frukttremidd, også holder brunmiddene på et lavt nivå. Fra England blir visse bladteger (for eksempel svartknetege og maurtege), nebbteger, marihøner og middrovmidder nevnt som predatorer på brunmidd.

Kjemisk bekjempelse er som regel ikke nødvendig hos oss. Skulle et utbrudd komme, må vi regne med at tidlig sprøyting med et middmiddel som gir god virkning mot vintereggene til frukttremidd, også vil slå ned angrep av brunmidd. Blir det benyttet et middmiddel med liten virkning mot egg, er det viktig å velge rett sprøytetidspunkt. Siden de siste vintereggene til eple-pære brunmidd normalt er ca. 1 uke før de første sommereggene blir lagt, bør sprøytingen settes inn i denne "eggfrie" perioden. Normalt faller denne perioden sammen med avblomstring hos pære, og full blomstring hos eple.

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skadedyr- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap 8 (4): 1-176.

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO