Skuddtoppmidd

Utseende

Skuddtoppmidd ligner på Cyclamenmidd. Preparerte eksemplarer kan skilles på linjemønster på buksiden. De to arter kan også skilles på eggenes utseende. Skuddtoppmidd har avlange, gjennomsiktig egg med mange små, hvite prikker (tuberkler), mens cyclamenmidd har glatte, blanke egg.

Utbredelse

I Norge finnes skuddtoppmidden bare i veksthus.

Vertplanter

Begonia, Browallia, Capsicum, Clethra, Columnea, Fatshedera, Ficus, Fuchsia, Gerbera, Gloxinia, Hedera, Hibiscus, Hoya, Kalanchoe, Chrysanthemum, Matthiola, Pelargonium, Schefflera, stueask, bønne og tomat.

Livssyklus

Middene har tilhold mellom unge blad i vekstpunkt og i blomsterknopper. Voksne midder lever ca. 10 dager og produserer i denne tiden ca. 50 egg.  Eggene klekker etter 2-5 dager, og hele livssyklus tar 6-15 dager alt avhengig av temperaturen. Høy temperatur er gunstig, så vår og sommer kan det oppstå plutselige angrep. Spredning foregår med plantematerialet, men i en veksthuskultur vandrer voksne midder fra plante til plante.

Skadevirkninger

Sugingen fører til at bladene stopper i vekst, blir rynket, ofte med ru, korkaktig overflate eller de blir bronsefarget og skjøre (avhengig av type vertsplante). Hos planter som Hedera blir skuddspissene nakne og brune. Planter som Kalanchoe og Cyclamen får små misdannete blad i tette rosetter. Stengler og bladstilker får korkdannelse. Angrepne blomster stopper i utvikling og blir deformerte.

Bekjempelse

To sprøytinger med et effektivt kjemisk middel med 7 dagers mellomrom gir god virkning. I tette plantebestander kan det benyttes biologisk bekjempelse med rovmidd (Amblyseius cucumeris).

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 59 pp.

                    Oppdatert 3. februar 2009