NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 15:36


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Veps - Årevinger        Planteveps        Bladveps        Askebladveps

Askebladveps

Tomostethus nigritus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang & Anette Sundbye
OPPDATERT:
20. september 2016
På 1980- og 90-tallet hadde askebladvepsen store angrep på ask flere steder langs kysten i sør, bl.a. i Oslo-området. Parktrær blir snauspist på forsommeren, men asken overlever fordi den skyter nye blader utover sommeren.
  • Skade av askebladvepslarver (Foto: Tor Gulliksen)
  • Askebladveps larver (Foto: Tor Gulliksen)
  • Askebladveps larver (Foto: Tor Gulliksen)
  • Voksen askebladveps (Foto: Tor Gulliksen)
  • Askebladveps puppe fra jord (Foto: Tor Gulliksen)

Utseende

Den voksne askebladvepsen er helt svart, 7-8 mm lang, og har gjennomsiktige, mørke vinger med tydelig årenett. Larven er grønn, litt gulaktig og med et noe mørkere hode. Den har 8 par vorteføtter på bakkroppen og blir opptil 2 cm lang.

Utbredelse

Askebladvepsen har hatt masseangrep på ask i Oslo i 1980- og 1990-årene, og angrep har også forekommet langs kysten i sør, bl.a. i Fredrikstad, Grimstad og Kragerø.

Vertplanter

Askebladvepsen lever utelukkende på ask, bl.a. Fraxinus excelsior og F. angustifolia, men ikke F. americana.

Livssyklus

Eggene legges i små oppsvulmete lommer langs kanten av nye askeblad om våren. Larvene har 4 (♀) eller 5 (♂) larvestadier. Fullvoksne larver går ned i jorda i slutten av juni, hvor de overvintrer i en kokong. De forpupper seg i kokongen neste vår og klekker som voksne i slutten av april eller begynnelsen av mai. Den sterkeste svermingen av voksne askebladveps skjer mot slutten av mai.

 

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Larve
Puppe
Voksen
Egg
Larve

Skadevirkninger

Larvene kan snaugnage bladverket helt men lar vanligvis bladstilkene stå igjen. Trærne kan bli snauspist på forsommeren, men overlever fordi de skyter nye blader utover sommeren.

Bekjempelse

Sverming av voksne askebladveps som har overvintret som pupper i jorda, kan registreres ved bruk av klekkekasser som plasseres oppå jorda under asketreet. Sverming kan ellers registreres ved hjelp av gule limfeller som henges i greinene på trærne. For askebladveps anbefales det å ta jordprøver om våren (mars-april) for å sjekke graden av parasittering før tiltak settes inn. Hvis det er mange parasitterte bladvepspupper (> 20 %), er kjemisk bekjempelse ikke nødvendig.

På små trær kan krona dekkes med insektnett (agrylduk) i den perioden bladvepsene svermer (fra begynnelsen av mai) slik at egglegging hindres. Insektnett kan også legges under trærne, godt tettet til i kantene, slik at veps som klekker fra puppene hindres i å fly opp i trærne. Håndplukking av larver og blader med egg kan også være en mulighet. Små og spinkle trær kan dessuten ristes over en presenning. Larver som da faller ned kan drepes. Videre kan man prøve å spyle trærne reine med vann med høyt trykk. Ellers kan en bred limring rundt stammen hindre larvene i å krype tilbake i trekrona hvis de har falt ned, og vil opp for å spise mer. Limringen hindrer dem også å krype ned til bakken når de skal forpuppe seg.

Kjemisk bekjempelse bør begrenses til planteskoler evt på små trær i grøntanlegg hvor det ikke ferdes folk/dyr. Mot larver som lever skjult i bladverket og som er vanskelig å treffe med sprøytevæska, vil et systemisk middel ha best effekt. Bekjempelse på store og godt etablerte trær er ikke nødvendig.

Litteratur

Fjelddalen, J. 1993. Tomostethus nigritus (Fabricius, 1804) og Macrophya punctumalbum (L., 1767) (Hym., Tenthredinidae). Insekt-Nytt 18 (2), 9-11. 

Gjems, L.S. 1996. Askebladveps (Tomostethus nigritus F.) i Oslo-området. Biologi og skade. Hovedoppgave, NLH. 56 pp.

                    

 

Bilder


Skade av askebladvepslarver (Foto: Tor Gulliksen)


Askebladveps larver (Foto: Tor Gulliksen)


Askebladveps larver (Foto: Tor Gulliksen)


Voksen askebladveps (Foto: Tor Gulliksen)


Askebladveps puppe fra jord (Foto: Tor Gulliksen)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO