Brakkvalmue

Forveksling

Fægri (1970): "Ugressvalmuene er nokså like hverandre. Lettest kjennes de på kapselen":

Kornvalmuen: Størst og kraftigst, med runde, hårløse kapsler

Brakkvalmue og klubbevalmue: Begge har klubbeformete kapsler

Klubbevalmue: Har hår

Brakkvalmue: Har ikke hår

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-60 cm høy, med svakt greinet pålerot. Planten har hvit melkesaft.

Stengelen er opprett, greinet, nederst med stive, utstående hår, øverst med tiltrykte hår.

Bladene er dypt buktfinnet, lappene lansettformet og buktfinnet eller tannet. Bladene ved grunnen er stilket, stengelbladene sittende, alle blad er blågrønne og håret.

Blomstene, 3-7 cm i diameter, er nikkende før blomstring, enslige på lange blomsterskaft som har stive, tiltrykte hår og går ut fra bladhjørnene. De 2 begerbladene er eggformet-lansettformet, håret, og faller av tidlig. De 4 kronbladene er gulrøde, breit omvendt eggformet, og overlapper hverandre ved basis. Blomstene er tvekjønnet, med mange støvbærere, 1 støvvei uten griffel, men opptil 8 arr.

Frukten er en kapsel med mange rom og mange frø, opptil 2,5 cm lang og knapt halvparten så brei, snau, og smalner nedover. Frøet er nyreformet i omkrets, og eggformet i tverrsnitt. Overflaten er rutete og dekket med et matt, gråblått belegg. Uten dette er den svakt skinnende og brun til mørkebrun.

Småplanten: Frøplanten har kortstilkete, lineære-lansettformete frøblad, ca. 6 mm lange og 1 mm breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er oftest god.

Blomstring i juni-august.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 18000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i dyrket mark, langs veikanter, på jernbaneskråninger og avfallsplasser/skrotemark, ved møller, tidligere også på ballastplasser. Liker nitrogenrik, men kalkfattig, leirholdig jord. Brakkvalmue er en merkeplante på leire.

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer, særlig korn. Fægri (1970): "I vårt landbruk spiller valmueartene i dag ingen rolle".

Utbredelse i Norge

Lid & Lid 2005: Vanlig brakkvalmue (P. dubium L. ssp. dubium): Nå sjelden, men årviss og kanskje bofast på tørr sand- og grusjord noen få steder omkring Oslofjorden, ellers i kyststrøk fra Halden og Hvaler i Østfold, Oslo til Trondheim i Sør-Trøndelag.

Historikk

Stort sett som for klubbevalmue.

Bekjempelse

Som for klubbevalmue:

Forebyggende tiltak

Kan motarbeides ved reint såkorn og ved å unngå frøkasting på marken.

Mekaniske tiltak

Harving og tromling av stubbåkeren kan lokke frøet til å spire om høsten, slik at ugraset blir drept av jordarbeidingen seinere.

Kjemiske tiltak

Er relativt lett å bekjempe med fenoksysyrer/MCPA.

Litteratur

Fægri, K. 1970. Ugress-valmuer. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 182-184. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Åkersennep. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 107-111. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Brakkvalmue. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 206-207, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Brakkvalmue. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 311, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                                Oppdatert 5. mars 2012