NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 26.04.2024 22:19


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Picornovirales        Secoviridae        Comovirinae        Nepovirus

Nepovirus

Nepovirus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Maria Ahlin Moen og Dag-Ragnar Blystad
OPPDATERT:
26. april 2017

Nepovirus har fått navnet sitt etter to egenskaper ved virusslekten: Måten det hovedsakelig blir overført på, med nematoder, og formen på viruspartikkelen, som er et polyhedron (kuleformet). Vertplantekretsen er vid. De fleste nepovirus overføres mellom planter, med nematoder innen slektene nålnematoder (Longidorus) og dolkenematoder (Xiphinema). I tillegg er virus i denne slekten ofte frøoverførte, og forholdsvis lett overførbare ved saftinokulering til testplanter.

Nepovirus består av to, lineære ssRNA (+). Desse er separat innkapslet i èn type kappeprotein, som danner en kule rundt nukleinsyren. Èn virus-enhet består da av to kuleformede partikler som hver inneholder èn av de to delene RNA. Partiklene er like store, 28-30 nm i diameter.

Det er beskrevet 27 sikre arter av viruset, og i tillegg noen man regner for mulige nepovirus. I Norge har vi funnet arabismosaikkvirus (ArMV), kirsebærbladrullevirus (Cherry leaf roll, CLRV), bringebær-ringflekkvirus (Raspberry ringspot virus, RpRSV), tobakkringflekkvirus (Tobacco ringspot virus, TRSV), tomatsvartringvirus (Tomato black ring virus, TBRV), tomatringflekkvirus (Tomato ringspot virus, ToRSV).

Nesletoppvirus (Black currant reversion virus, BRV) er et spesielt virus i nepovirusslekten. Dette viruset spres med solbærgallmidd (Cecidophyopsis ribis).

Litteratur

Blystad D-R & Munthe T. 1997. Plantevirus i Norge.


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO