Rødhyll

Forveksling

Alaskahyll (S. pubens) er en mer hardfør hyll-art som er nært beslekta med rødhyll og som også dyrkes i Norge. Arten har vært markedsført som rødhyll, og det er mulig at noen registrerte forekomster av rødhyll er Alaskahyll. Alaskahyll kan skilles fra rødhyll ved at blomsterstandakset, unge skudd og undersiden av bladene er dunhåra hos alaskahyll (Fremstad og Elven 1998).

Svarthyll (S. nigra) er mindre hardfør enn den nære slektningen rødhyll. Svarthyll skilles fra rødhyll ved at greinene har hvit marg (rødhyll har greiner med rødbrun marg) og bærene er svarte. Rødhyll uten blomst eller frukt kjennes fra svarthyll på små, skaftede kjertler nederst på bladstilken.

Utbredelse

Rødhyll er registrert spredt i alle fylker i Norge, nord til Nord-Trøndelag (Lid og Lid 2005). Arten trives på alle slags jord, gjerne på fuktige vokseplasser og er typisk pioner plante som raskt kommer inn på hogstflater. Planten etablerer seg i ulike skogmiljøer, og kan danne tette bestander. Den tåler skygge, men på solrike voksesteder er bær og frøproduksjon mer rikelig.

Kjennetegn

Buskene blir opptil fire meter høye og vide i omkrets. Plantene blomstrer på fjorårsskuddet og de karakteristiske røde steinfruktene modner allerede i juli. Kartlegging er enklest når bærene er modne, men bladene og lukten ev rødhyll er også karakteristiske.

Biologi

Rødhyll er en flerårig høyvokst busk (opptil 4 m høy) med rik produksjon av frø som sitter i saftige røde bær. Arten blomstrer på fjorårsskudd i april - mai og har rik frøsetting. Frø modner på ettersommeren, men spirer normalt ikke før påfølgende vår. Frøspiring fremmes av stratifisering (kald-våtbehandling), brann og fordøyelsesvæske fra dyr som har spist bærene (Bradley m.fl. 1992, Traveset og Wilson 1997). Spiring skjer gjerne på forstyrret jord.

Rødhyll formerer seg generativt med frø og spres til nye steder hovedsakelig ved at fugl spiser bærene som inneholder mange frø og den kan derfor spres effektivt over store avstander. I tillegg til å formere seg med frø, skyter også rødhyll villig nye skudd fra nedre del av rothalsen, spesielt etter nedkapping eller annen skade på buskene. Rødhyll skyter villig fra rothalsen på avkappede busker.

Betydning

Rødhyll er en av de mest solid naturaliserte innførte planter i Norge (Fremstad og Elven 1998). Arten er meget rasktvoksende har et rikt spekter av vokseplasser både med hensyn på lysforhold og skogtyper (Grundt og Fremstad 2012). Rødhyll kan også påvirke foryngelsesmulighetene for ny skog (Grundt og Fremstad 2012). I en undersøkelse av rødhylls populasjonsdynamikk ble det vist at frøspiring ikke var påvirket av lystilgang og småplanter kunne leve i årevis i tette skogbestand med lav lystilgang (Abe m.fl. 2008). Plantene brukte et minimum av ressurser på å overleve, i påvente av fristilling og bedre lystilgang som gav vilkår for større vekst og blomstring. Derimot vil eldre planter skygges ut når skogbestandet vokser til og lystilgangen reduseres.

I risikovurderingen til Fremmedartslista 2018 ble arten vurdert til kategori Svært høy risiko (Elven m.fl. 2018) fordi man frykter at busken med sin rike fruktsetting og saftige frukter, forstyrrer balansen mellom tilsvarende stedegne arter med saftige frukter og fuglene som utnytter disse. 

Bekjempelse

For å begrense oppslag av rødhyll på nye hogstfelt er det viktig å fjerne gamle etablerte rødhyllbusker i forbindelse med sluttavvirkning. Også rødhyll i kantsoner i kulturlandskapet vil være viktige kilder for frøspredning til åpne hogstfelt.
Rødhyll vokser fort etter spiring og dersom det allerede er rødhyll i foryngelsesfeltet som er regner med vil påvirke foryngelsesforholdene negativt, bør bekjempelsestiltak skje før tilplanting med gran. Eventuell sprøyting kan da skje uten fare for sviskader på granplantene. Planting kan skje dagen etter eventuell sprøyting.  


Kjemisk bekjempelse
Sprøyting med glyfosat er den mest effektive metoden for bekjempelse av rødhyll på foryngelsesfelt, men skal bare skje der andre tiltak er vurdert å ikke være tilstrekkelig effektive eller hensiktsmessige (Fløistad m.fl. 2014).  
Fra midten av august, etter granas vekstavslutning tåler granplantene glyfosat uten å skades. Glyfosat er avhengig av god stofftransport i plantene for optimal effekt. Siden bladverket hos rødhyll tidlig utvikler høstfarger, er det viktig at sprøytingen ikke skjer for langt ut på høsten dersom den skal være effektiv. Det er flere ulike handelspreparater med glyfosat som virksomt stoff, men det er ikke alle som er testet for toleranse på gran. Skjekk derfor etiketten på det aktuelle produktet at det er godkjent for bruk på skogplantefelt og hva som er anbefalt dosering for det aktuelle produktet.

På grunn av søknadsplikten til Mattilsynet for sprøyting med traktormontert spredeutstyr på felt over 15 dekar er det viktig å planlegge tiltaket i god tid.
Sprøyting med de dosene som grana tåler (eksempelvis 250-300 ml/dekar av Roundup (virksomt stoff glyfosat) vil ikke ta fullstendig knekken på rødhyll, men vil være tilstrekkelig til å gi granplantene et nødvendig forskudd.
Lengre tørkeperioder fører til at planteveksten stopper opp. Da vil heller ikke glyfosat transporteres like effektivt og virkningen av sprøytingen kan bli dårligere enn i perioder med god plantevekst. På spesielt varme sommerdager kan også noe av sprøytevæsken fordampe fra bladoverflaten før opptak i planten og opptak og transport av glyfosat i plantene blir da dårligere.

Stubbebehandling
På flere ulike svartelistede busker som ønskes bekjempet er det erfaring for at stubbebehandling (pensling eller sprøyting av glyfosat på snittflaten rett etter nedkapping) er lite effektivt.  Viktigste årsaken til dette er antagelig at snittflatene ofte blir små og at opptaket av preparat derfor blir for lite. Stubbebehandling kan derfor likevel være aktuelt på større etablerte busker, selv om det ikke anbefales på foryngelsesfelt.

Mekanisk bekjempelse  
Nedkapping av rødhyll har kortvarig effekt på grunn av plantenes gode evne til å utvikle nye skudd fra rothalsen. Men nedkapping vil fristille granplantene i en sesong og tiltaket vil også begrense videre frøspredning dersom det gjennomføres før frømodning. Det kan derfor være et aktuelt tiltak på spesielle områder. Det ser ikke ut til at tidspunkt på året har betydning for resultatet av nedkappingen.  

Kombinasjon av mekanisk og kjemisk behandling
Det kan være aktuelt å kappe ned etablerte og store busker før en planlagt senere sprøyting på gjenveksten. Nedkapping av buskene vinterstid/tidlig vår vil hindre frøspredning. På grunn av rødhyll raske gjenvekst etter nedkapping, bør eventuell sprøyting skje samme vekstsesong som nedkapping, men etter granas vekstavslutning hvis feltet er tilplantet. Denne doble bekjempelsen har ikke blitt funnet å ha bedre effekt enn sprøyting direkte, men sprøytingen blir enklere på lavere busker.

Dersom det av spesielle grunner vil være aktuelt å kappe ned rødhyll etter sprøyting, for eksempel for å unngå skjemmede tørre greiner, bør en vente minst en uke etter sprøyting for å sikre god transport ut i planten. 

Litteratur

Abe, S., Motai, H., Tanaka, H., Shibata, M. Kominami, Y. & Nakashizuka, T. 2008. Population maintenace of the short-lived shrub Sambucus in a decidous forest. Ecology 89:1155-1167.

Bradley, A.F. & Fischer, W.C., Noste, N.V. 1992. Fire ecology of the forest habitat types of eastern Idaho and Western Wyoming. Gen Tech.Rep. INT-290. Ogden, UT:U.S.Department of Agriculture, Forest Service, Intermountain Research Station. 92 s.

Elven, R., Hegre, H., Solstad, H., Pedersen, O., Pedersen, P.A., Åsen, P.A. & Vandvik, V. (2018, 5. juni). Sambucus racemosa, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2043

Fløistad, I.S, Holm, A.K., Finne, E., Kringlebotn, T., Lysø, M., Owren, K., Skrøvset, B., Sønsteby, F., Thaule, A.B. & Aarnes, V. 2014. Bekjempelse av rødhyll (Sambucus racemosa). Bioforsk Rapport. 9(166). 18 s.

Fremstad, E. & Elven, R. 1998. Fremmede planter i Norge. Hyll-arter Sambucus spp. Blyttia 57, 39-45.

Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.). 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste 2012. Artsdatabanken, Trondheim. 210 s.

Grundt, H.H. & Fremstad, E. 2012. Rødhyll Sambucus racemosa. Artsdatabankens faktaark nr 247, 3 s.

Lid, J. & Lid, D. T. 2005. Norsk flora. 7 ed. Oslo: Samlaget. 1230 s.

Traveset, A.W. & Wilson, M.F. 1997. Effect of birds and bears on seed germination of fleshy-fruited plants in temperate rainforests of southeast Alaska. Oikos 80:89-95.