Potetvirus Y

Vertplanter

Foruten potet kan PVY infisere og gjøre skade på tomat, paprika, Petunia og tobakk, men verken disse eller andre alternative vertplanter har betydning for overvintring eller spredning av PVY til potet under norske forhold.

Overlevelse og spredning

Alle stammer av PVY spres på ikke-persistent måte av bladlus. Ved ikke-persistent overføring fester viruset seg til munndelene hos bladlusa og avgis umiddelbart ved stikk i ny plante. Opptak, forflytning og avgivelse av smittestoff kan gjennomføres på få sekunder, men smitteevnen er kortvarig, fra noen minutter til et par timer (ikke-persistent). Virus som overføres på denne måten kan spres av flere bladlusarter og kan eksperimentelt overføres med saft, men stabiliteten utenfor levende celler er oftest så lav at mekanisk saftsmitte er av liten betydning i felt.

Symptomer/skade

Som for andre virus varierer symptomene på PVY med stammer av viruset, potetsort og vekstvilkår. Dessuten er det særlig utpreget for potetvirus Y at primærsymptomene (etter smitte i vekstsesongen) og sekundærsymptomene (på planter etter infiserte settepoteter) er av ulik type. Typiske primærsymptom på potetvirus Y er såkalt streksjuke. Denne starter som spredte lyse bladflekker som etterhvert blir nekrotiske og brune. Samtidig oppstår det korte nekrotiske streker spesielt på undersiden av bladnervene. Disse brer seg videre til bladstilk, og bladfeste slik at bladene dør, men blir hengende fast på stengelen. Etter den første sjokkfasen blir symptomene mildere. Tidlig infiserte planter kan dermed ofte ha en dusk små, men nær normale blad i toppen, mens de nedre bladene henger døde ned langs stengelen. I denne fasen kan symptomene på primær PVY-smitte ligne symptomene på stengelråte, men primær PVY-infeksjon gir ikke bløt råte ved stengelbasis.

Sekundær PVY infeksjon gir i de fleste sortene utpreget mosaikk som følge av generelt lysere bladfarge, nedoverbøying av bladspisser og bladkanter, redusert høydetilvekst og mykere stengler som gir planta et litt slappere og mer åpent utseende. PVY-infiserte planter har dessuten tendens til å kaste blomsterknoppene og få tidligere modningssymptomer bl.a. ved tidligere gulning av nederste blad enn hos friske planter.

En ny stamme av potetvirus Y har vært knyttet til sprekking i tidligsorten Juno. Fra utlandet kjenner en til stammer som gir nekroser i knollene.

Avlingstapet for potetvirus Y varierer sterkt og kan svinge mellom 30 og 80 prosent for infiserte planter.

Bekjempelse

Det er ingen metode for direkte bekjempelse av virussjukdommer i felt og all bekjempelse blir derfor forebyggende. For bladlusoverførte virus bør en starte med friske, statskontrollerte settepoteter og unngå eller hindre innsmitting og videre spredning i veksttida. For bladlusoverførte virus vil avstand mellom feltene være viktig. Et ti meters belte med andre plantearter vil redusere innsmittingen, men en bør om mulig ha større avstand (100-500m) til andre potetåkre med mer virus. For virus som gir synlige symptomer på riset, vil fjerning av infiserte planter redusere videre spredning. Bladlusbekjempelse er generelt lite effektivt overfor de virus som er aktuelle hos oss.

Ved dyrking av egne settepoteter: Gå i åkeren og fjern ris og knoller fra planter som virker sjuke før opptaking av settepotetene. Bruk ikke for små settepoteter. Den manglende størrelsen kan skyldes sjukdom. Unngå å ta settepotetene fra ytterkanten av potetåkeren fordi forekomsten av bladlus og andre virusspredere oftest er størst i kantene.

Se nyhetssak om potetvirus for mer informasjon. 

Litteratur

Munthe, T. 2003. Virussjukdommer i potet. Grønn kunnskap e 7(131). 6pp.

                Publisert 16. juni 2011