Vorteskurv

Utbredelse

Vorteskurvsoppen finnes i alle deler av landet der det dyrkes potet. Angrepene av vorteskurv er sterkest i fuktige klima.

I en kartlegging av skurvsjukdommer i ulike potetpartier etter vekstsesongene 2008 og 2009 ble vorteskurv funnet i 65-82 % av partiene.  

Vertplanter

Potet, og tomat, paprika og noen andre planter i søtvierfamilien. Soppen kan også infisere røttene på en del andre tofrøblada arter uten å fullføre sin livssyklus der (danner ikke nye hvilesporer).

Overlevelse og spredning

Hvilesporene til vorteskurvsoppen holder smitten i live minst 10 år i jorda. Hvilesporene spirer og danner svermesporer (zoosporer) som svømmer i jordvannet og smitter rothår eller epidermisceller. Nye zoosporer blir dannet fra zoosporangier samme sesong.

Settepoteter med vorteskurv er en viktig kilde for smitting av åkeren. Vorteskurvsmitte kan også spres med husdyrgjødsel.
Vekst av potetutløpere stimulerer sporene til å spire og zoosporer i jorda smitter de nye potetene. Vorteskurvsoppen gjør mest skade når det er rikelig og jevn mengde med jordvann og er derfor mest problematisk i fuktige vekstsesonger.

Symptomer/skade

På potetknollene kommer det runde, grunne og vortelignende sår, opp til 5-10 mm i diameter, som sprekker opp og inneholder en pulverlignende masse av tørre hvilesporer. Enkeltsporene henger sammen i sporeballer. Vorteskurvssårene i potetskallet vokser ofte sammen, og oppflisete flak av overhud henger fast i kanten av sårene. Vorteskurvsår kan forveksles med flatskurv, men er oftest mindre oppfliset i kanten enn flatskurv. Ved sterke angrep kan vorteskurv gi store sammenhengende sår i knolloverflaten og /eller medføre at knollene blir misforma. På røttene dannes det noen ganger knutelignende utvekster.  Slike symptomer kan i visse tilfelle forveksles med potetkreft.

Vorteskurv er i første rekke et kvalitetsproblem i potet, ved at knolloverflata blir stygg, men den er også vektor for potet mopptoppvirus. 

Tidligere da veksthustomat ble dyrket i åkerjord var vorteskurvangrep på tomatrøttene et problem. I dag dyrkes tomat i steinull, torv og andre medier uten jord og vorteskurv forekommer ikke lenger i veksthustomat.

Bekjempelse

Vekstskifte med lange omløp og grøfting er viktige tiltak mot vorteskurv. Settepotetene bør være fri for smitte, og lite mottakelige sorter bør velges på steder som er utsatt for vorteskurv. En bør også unngå mer vanning enn nødvendig for optimal vekst av potetene.

Litteratur

Hermansen, A., Dees, M.W., Sletten. A., Holgado, R., Molteberg, E.L., Johansen, T.J., Brurberg, M.B, Nærstad, R. & Le, V.H. 2011. Skurv i potet - noen foreløpige resultater fra "skurvprosjektet".  Bioforsk Fokus 6(1): 258-262.

Meadow R., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M. & Hermansen A.(red) 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2: Grønnsaker og potet. Bioforsk Fokus 3(10): 156 s.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le, V.H., Holgado, R. & Hermansen, A. 2012. Occurrence of skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production. Potato Research 55: 225-239.

                   Oppdatert 30.august 2013