Liten kålsommerfugl

Utseende

Den voksne sommerfuglen har hvit grunnfarge og et vingespenn på 4-4.5 cm. Forvingens spiss har et smalt grått felt langs kanten. Hunnen har 2 svarte flekker på forvingene, mens hannen har en eller ingen. Hunnens vinger har ofte en nyanse av gult, dette gjelder særlig 2. og 3. generasjon. Undersiden på bakvingene til 1. generasjon er gul og har grågrønn skjell; individer fra 2. generasjon har bakvinger som er nærmest rent gule på undersiden.
Fra stor kålsommerfugl (Pieris brassicae) skilles den, foruten ved størrelsen, ved at den mørke flekken i framvingespissen er mindre og grå, ikke svart.

Puppen kan man se hengene på murvegger, gjerdestolper og lignende.

Larven er matt grønn med en tynn gul ryggstripe. Korte, tette hår gir larven et fløyelsaktig utseende. Den blir 3 cm lang som fullvoksen.

Utbredelse

Utbredt over hele landet, men er forholdsvis sjelden i Nord-Norge.

Vertplanter

Korsblomstrede vekster, også korsblomstret ugras.

Livssyklus

Liten kålsommerfugl har en liknende biologi som stor kålsommerfugl. Første generasjon klekker gjerne et par uker tidligere enn stor kålsommerfugl og er i enda større grad henvist til ville vertsplanter for egglegging.

Sommerfuglen overvintrer som puppe. Den har to generasjoner i året. Den først generasjonen legger eggene på ugras tidlig om våren. Liten kålsommerfugl legger eggene enkeltvis på undersiden av bladene. Utviklingen av en generasjon tar ca to måneder. Larvene av annen generasjon finnes på kålplantene fra begynnelsen av juli og kan gjøre en del skade.

Skadevirkninger

Larvene gnager tvers gjennom bladene, grovere enn kålmøll. Etter hvert som larvene blir eldre, blir de lysskye og gnager seg innover i kålhodet hvor de kan gjøre stor skade. Størst skade er på hodekål, brokkoli og blomkål. Tilstedeværelse av larver i produktet går utover salgsverdien.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak
Fiberduk: Bruk av fiberduk vil hindre sommerfuglene i å legge egg på plantene.

Samplanting: Planter en f.eks. kløver sammen med kålplantene kan sommerfuglangrepet bli mindre som følge av at voksne sommerfugler blir forvirret, og ikke finner vertplantene når de skal legge egg. Dessuten vil antall naturlige fiender øke.

Direkte tiltak
Håndplukking: Sommerfugllarver kan i småhager plukkes vekk for hånd.

Kjemisk bekjempelse: Kjemisk bekjempelse må skje ved angrep. Behovet for kjemisk bekjempelse må vurderes ut fra lokal kjennskap til årlig opptreden og skade. Men det er avgjørende at det sprøytes mens larvene er små og lever fritt på bladverket. Større larver som har gnagd seg innover i kålhodet, er godt beskyttet mot sprøytevæska, og virkningen av det kjemiske midlet blir dårlig.

Litteratur

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompendium. Landbruksbokhandelen, Ås. 161pp.

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i grønnsaker. Integrert plantevern. Gulrot, kålvekster, løk, purre. Landbruksforlaget, Oslo. 128pp.

NORGES SOMMERFUGLER