Snømugg

Utbredelse

Soppen er utbredt over hele landet og finnes også i distrikter med kortvarig snødekke.

Vertplanter

Snømugg angriper høstkorn og mange grasarter. Angrep forårsakes av soppen Monographella nivalis, med ukjønna stadier Microdochium nivale og M. majus (tidligere Fusarium nivale). Det ukjønna stadiet M. nivale ser ut til å være mest vanlig på grasarter, mens det ukjønna stadiet M. majus er den som er mest funnet på såkorn i Norge.

Overlevelse og spredning

Soppen spres med smitta såkorn/frø, men overlever også på planterester  i jorda, slik at noe smitte av snømugg vil alltid finnes.

Ved høy luftfuktighet produserer soppen sporer som smitter høstkorn og engvekster om høsten og sjukdommen utvikler seg i løpet av vinteren under snødekke. Soppen får gode betingelser når snøen smelter nedenfra. Dette er vanlig når snøen har lagt deg på ufrossen mark, eller når telen går opp før snøsmeltinga. Soppen kan vokse på plantene ved 0 °C, og den fuktige lufta under snøen fremmer soppens utvikling, mens plantene svekkes bl.a. av mangel på lys. Vekst av soppen fra plante til plante gjør at området med drepte planter vokser utover.

Fra overlevende planter kan soppsporer spres i åkeren med regnsprut og vind og infisere aks, særlig under blomstring, og dermed forårsake aksfusariose.

Symptomer/skade

Angrep av snømugg i åker eller eng/beite/plen viser seg like etter snøsmeltingen om våren. Dødt gråhvitt sammenfiltret bladverk, fra drepte eller skadde planter, ligger flat-trykket mot jorda. Skadene kan variere fra små, ubetydelige flekker til ødeleggelse av hele åkrer. Det sammenfiltra bladverket er dekket av et svakt rosafarget mycel. Etter opptørking danner de døde bladene et sammenpresset, papirlignende lag, det rosa skjæret forsvinner og skadeårsaken kan være vanskelig å identifisere. Skader etter isdekke, oppfrysing og andre abiotiske skader vil kunne forveksles med skader etter overvintringssopp. Etter et soppangrep vil man imidlertid ofte kunne se strukturer som f eks soppmycel eller hvileknoller (sklerotier), som vil kunne være til hjelp i en diagnose. NB! Snømuggsoppen danner ikke hvileknoller. Veksling mellom områder med sterke angrep og felter med mindre skader er typisk for snømugg. Friskt, grønt vev kan av og til ses innerst mot skuddet og ved gode vekstforhold om våren kan plantene komme seg betydelig. Ved isbrann eller andre fysiske vinterskader er alle planter drept over større, sammenhengende områder.
Snømugg kan føre til store overvintringsskader i høstkorn og gras. Skader av snømugg er i tillegg til isbrann en av de viktigste begrensende faktorer i høstkorndyrkingen. Frodig og tett plantebestand under langvarig snødekke (gjerne minst to måneder) uten tele kan gi betydelige skader. Snømugg kan i verste fall forårsake så mye utvintring av høstkornplanter at det kan være nødvendig å så på nytt (vårkorn) om våren. I eng og grasmark kan skadene også kunne være betydelige, særlig i områder med langvarig snødekke og sein snøsmelting. Sterk utvintring pga. snømugg er vanligst i lavereliggende strøk. I høyereliggende strøk dominerer skader av trådkølle (rød grastrådkølle, hvit grastrådkølle) og stor grasknollsopp.

Snømugg gjør også skade i strøk uten snødekke om vinteren. Angrep kan blant ses som gulbrune flekker på bladslirer og blader, inkludert øyeflekklignende flekker på bladene om høsten.
Snømuggsoppen overføres med såkorn og frø og er en av de viktigste årsakene til dårlig spireevne. Også vårkorn (bygg, havre, hvete) kan få betydelige spireskader av snømuggsoppen. Symptomene ses som korte, brunfarga, abnorme røtter og koleoptile (spiringsfusariose). Ved sterk infeksjon kan spirende planter dø før de kommer opp av jorda. Smitta grasfrø kan gi spireproblemer i nysådd grasmark. Snømuggsoppen er også en del av aksfusariose-komplekset, men er ikke kjent for å utvikle soppgifter (myktoksiner).  Ved tidlig infeksjon kan det bli skrumpne korn, og sterke angrep kan ses som rosaoransje belegg i småaksene.

Bekjempelse

På steder med mye vinterskader bør det dyrkes sorter som er sterke mot snømugg. Tett og frodig plantebestand før innvintring gir risiko for skader. I strøk med langvarig snødekke kan det være aktuelt å sprøyte, men dette bør begrenses til arealer man av erfaring vet er utsatt for angrep. Den kjemiske bekjempelsen er av forebyggende art og utføres på høsten før snøfall. Vekstskifte og god pløying vil redusere smittetrykket. Ugras bør holdes under kontroll for å redusere fuktighet i bestandet.

Det er viktig å bruke friskt såkorn. Infisert såkorn må beises for å unngå spireskader. Norske og svenske forsøk med såkorn av rug og høsthvete kraftig infisert med snømuggsopp har vist avlingsøkninger på 50-70 kg/da.

I fôrvekster vil viktigste forebyggende tiltak mot snømugg bestå i å redusere mengden plantemateriale om høsten. En sein siste høsting (før grasveksten avsluttes og graset herdes), vil kunne redusere vinterskade av snømugg. Sein nitrogen-gjødsling vil føre til at veksten fortsetter lengre utover høsten. Snømuggresistens i gras synker ved økende nitrogen-gjødsling, mens gjødsling med fosfor og kalium kan gi økt snømuggresistens.

Litteratur

Brodal, G., Henriksen, B. & Sundheim, L. 2009. Sjukdommer i korn, oljevekster og kjernebelgvekster. I: Brandsæter, L.O., Mangerud, K., Birkenes, S.M., Brodal, G. & Andersen, A. (red), Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3: Korn, oljevekster og kjernebelgvekster. Bioforsk Fokus 4 (4): 198s.

Hofgaard, I.S., Marzek, K., Brodal, G., Henriksen, B., Brurberg, M.B., & Tronsmo, A.M. 2009. Variation in the relative distribution of Microdochium majus and Microdochium nivale on leaves and seeds of grasses and cereals. Program and Abstract book. Plant and Microbe Adaptation to the Cold. Conference UMB and Bioforsk, December 4-8, 2009, Ås, Norway, p 55.

                          Oppdatert 12. september 2013.