Ertevisnesjuke

Vertplanter

Visnesjuke kan angripe erter, bønner, kløver, luserne, vikke og arter i flere andre slekter i erteblomstfamilien. Sjukdommen er størst problem i erter til konserves.

Overlevelse og spredning

Algesoppen danner eggsporer som overlever inntil 8 år i åkeren. De blir stimulerte til å spire av røttene på mottakelige planter, og svermesporer som blir frigjorte smitter røttene på friske planter.

Vassjuk eller dårlig grøfta jord gir ekstra gode vilkår for sjukdommen. Smittenivået i jorda kan bestemmes ved dyrking av erter i jordprøver i vinterhalvåret. Det gir en prognose for smittenivået i jorda.

Symptomer/skade

De første symptomene er vasstrukken rotbark i stengelen under og like over jorda. Råten utvikler seg i rotsystemet og siderøttene blir drept. Dersom en trekker opp planter, blir bare toppen av hovedrota med. Etter hvert som røttene blir ødelagt visner bladene og plantene gulner og dør. I tørkeperioder viser symptomene på overjordiske plantedeler ekstra tydelig. Angrepene er ofte flekkvis med størst utgang av planter på lavtliggende deler. Skaden kan variere fra ingen avling på de sterkest angrepne partiene til normal avling på andre deler av samme åker.

Bekjempelse

Drenering og vekstskifte med lange omløp mellom erter er forebyggende tiltak mot ertevisnesjuke. Frøbeising med spesialmiddel mot algesopper kan redusere angrepene på felt med lavt smittenivå.

                  Oppdatert 13. september 2013