Løkflue

Utseende

Den voksne løkflua er 5-6 mm lang og grå med svarte bein. På brystet er det 4 langsgående rekker med børster og utydelige mørke bånd sammenlignet med kålfluene. Hannene er noe mørkere og sterkere behåret enn hunnene, men hannene mangler den tette behåringen ved basis av låret på bakre beinpar som hos liten kålflue. Eggene er ca. 1 mm lange, hvite og langstrakte med uregelmessige furer i lengderetningen. Larvene er gulhvite og blir ca. 8 mm lange som fullvoksne. Puppen er brun og ca. 6 mm lang.

Utbredelse

Løkflue er utbredt over hele landet.

Vertplanter

Kepaløk, sjalottløk, grasløk og purre.

Livssyklus

Løkflua overvintrer som puppe. I Sør-Norge utvikles det 2 generasjoner i året og i Nord-Norge mest sannsynlig bare en. Voksne fluer av 1. generasjon begynner vanligvis å klekke i tidsrommet 20. mai - 5. juni i Sør-Norge, i Nord-Norge fra slutten av juni. Like etter klekking vil hanner og hunner av løkflue oppholde seg i vegetasjonen rundt løkfeltene, spesielt på lune steder, for å ta til seg næring fra viltvoksende blomstrende planter. Etter noen dager vil hunnene søke inn i feltene for egglegging. Eggene blir lagt på løkbladene, særlig innenfor de ytre bladslirene, eller i jordskorpa tett inntil plantene. Eggene klekker etter 6-8 dager. Larvene, som trenger fuktige forhold, søker straks ned i jorda. De angriper vanligvis plantene i rota, men de kan også bore seg gjennom bladslirene på løken. Det kan være opptil 30-40 larver i en løk, avhengig av størrelsen, og de kan flytte seg fra en plante til en annen. Utviklingstiden for larvene er ca 3 uker. Deretter går de ned i jorda og forpupper seg, vanligvis i 3-5 cm dyp.

Litt over halvparten av puppene vil i Sør-Norge klekke samme år og gi opphav til en 2. generasjon, mens resten vil overvintre. De førstnevnte puppene klekker da etter ca 3 uker, og fluene av 2. generasjon vil begynne å klekke i siste halvdel av juli. Utviklingstiden for 1. generasjon av løkflue i Sør-Norge vil antakeligvis variere mellom 50 og 70 dager fra egg til voksent stadium. Larvene av 2. generasjon gir skade i løken utover høsten. På grunn av lengre utviklingstid ved lavere temperaturer, på opptil 60-70 dager for larvene i 2. generasjon, kan man finne larver i løk helt til midten av november. En stor del av larvene av 2. generasjon vil rekke å forpuppe seg innen høsting av løken, men i løk som er rykket eller tatt inn på lager, vil de gjenværende larvene forpuppe seg i selve løken, som oftest under de ytre skjellene.

Skadevirkninger

Larvene av 1. generasjon kan gjøre stor skade i direkte sådd kepaløk. De første symptomene blir synlige i feltene 3-4 uker etter begynnende klekking av de første voksne fluene om våren. Bladene blir slappe og gule. Senere blir bladene grå, og plantene blir slimete nedover mot rothalsen. Dersom plantene visner eller at løken blir for liten, kan larvene vandre fra den ene planten til den andre for å få nok næring. Dette kan gi store sprang i radene. Ved senere angrep av 2. generasjons larver kan hele løken hules ut. Den råtner og lukter vondt og blir uegnet som salgsvare allerede ved svake angrep. Løkflue kan også gjøre alvorlig skade i purre, og her kan larvene gnage høyt oppe mellom bladslirene.

Bekjempelse

I småhager kan angrepne planter brennes, men pass på at larvene følger med når planten tas opp fra jorda. Vekstskifte der løk dyrkes langt unna en åker med angrep året før, og kraftige utplantningsplanter i god vekst, er gode forebyggende tiltak mot løkflue.

Kjemisk bekjempelse utføres på forskjellig måte alt etter hvilken dyrkingsmetode som nyttes (såing, stikkløk eller planteløk). Stikkløk kan våtbeises før planting, men det er veldig begrenset tilgang til midler.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i grønnsaker. Integrert bekjempelse. Gulrot, kålvekster, løk, purre. Landbruksforlaget, Oslo. 128 pp.