Fomaråte

Utbredelse

Fomaråte er utbredt overalt hvor potet dyrkes i Norge. Boeremia foveata (tidligere Phoma foveata) er den viktigste årsaken til fomaråte og gir kraftigst symptomer.  Slektningen Boremia exigua var. exigua (tidligere Phoma exigua var. exigua) kan også forårsake råte, men symptomene er vanligvis svake.

Vertplanter

Fomaråtesoppen B. foveata har kun potet som vertplante. B. exigua var. exigua har også noen andre vertplanter, blant annet en del ugrasarter.

Overlevelse og spredning

Viktigste smittekilde for fomaråtesoppen B. foveata er infiserte settepoteter. Smitten kan ligge latent i knollene. Soppen danner også latente infeksjoner i stenglene.  Når infiserte stengler eller morknoller råtner spres smitten i jorda ved nedbør, og naboplanter kan infiseres. Soppen kan overleve på planterester i jorda i opptil 2 år. Sår er viktigste innfallsport for smitten, men soppen kan også infisere gjennom intakt vev. Knollene kan smittes i jorda, men de fleste infeksjonene skjer normalt etter høsting via sår i overflaten. Ny oppsmitting kan også skje under sortering.

Symptomer/skade

Fomaråte er en typisk lagringssjukdom og symptomene blir først synlig etter at potetene har ligget på lageret en stund. På knollene dannes det mørke innsunkne "tommelfingeravtrykk", opptil 3-5 cm i diameter, og ofte dannes det parallelle rynker eller nettmønster i flekkene. Soppen kan også danne små svarte sporehus som bryter gjennom skallet i flekkene. Ved gjennomskjæring er råten først brun, senere mørk grå eller svart, avgrenset fra friskt vev med en smal mørk sone. Ofte dannes det hulrom med soppvekst i råten.

Fomaråte har vært den viktigste lagringsråten i potet i mange år. En av grunnene til dette er at sorten Beate, som tidligere var hovedsort, er svært mottakelig for fomaråtesoppen.

Bekjempelse

For fomaråte på potet er følgende tiltak viktige: Bruk av resistente sorter, friske settepoteter og lysgrodde settepoteter for å få en tidlig moden avling. En bør ikke la det gå for lang tid (over 2 uker) mellom risdreping og høsting. Høsting bør gjennomføres i godt vær og på en mest mulig skånsom måte. Temperaturen ved høsting bør være over 8 oC. Fuktige knoller bør tørkes opp raskt. Gode sårhelings- og lagringsforhold er viktig, og en må unngå kondens på knollene under lagring. Oppvarming av knollene før sortering bør gjennomføres. Rengjøring av kasser og lagerrom ved endt lagring vil redusere smittepresset. Beising av settepoteter kan redusere angrep av fomaråtesoppen.

Litteratur

Meadow R., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M. & Hermansen A. (red) 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2: Grønnsaker og potet. Bioforsk Fokus 3(10): 156 s.

                       Oppdatert 2. juli 2011