Vorteskurv

Utbredelse

Vorteskurv-soppen tilhører protozoa (protistriket) og finnes i alle deler av landet der det dyrkes potet. Angrepene av vorteskurv er sterkest i fuktige klima.

I en kartlegging av skurvsjukdommer i ulike potetpartier etter vekstsesongene 2008 og 2009 ble vorteskurv funnet i 65-82 % av partiene.  

Vertplanter

Vorteskurv-organismen infiserer potet, tomat, paprika og noen andre planter i søtvierfamilien. Den kan også infisere røttene på en del andre tofrøblada arter uten å fullføre sin livssyklus der (danner ikke nye hvilesporer).

Overlevelse og spredning

Hvilesporene til vorteskurv-organismen holder smitten i live minst 10 år i jorda. Hvilesporene spirer og danner svermesporer (zoosporer) som svømmer i jordvannet og smitter rothår eller epidermisceller. Nye zoosporer blir dannet fra zoosporangier samme sesong.

Vorteskurv-organismen har to stadier. Først infiseres rothår eller korteks-celler hvor det dannes et zoosporangium som modnes innen 5 dager. Disse inneholder sekundære zoosporer som kommer ut i jorda og kan infisere den samme planta på nytt eller naboplanta.  Zoosporene kan frigjøres innenfor et stort temperaturintervall (5-25 °C). Sjukdomsutviklingen på knollene skjer innenfor 9-17 °C, mest alvorlig ved 12 °C. 

Settepoteter med vorteskurv er en viktig kilde for smitting av åkeren. Vorteskurvsmitte kan også spres med husdyrgjødsel, via jord på maskiner og redskap og via støvpartikler i lufta.
Vekst av potetutløpere stimulerer sporene til å spire og zoosporer i jorda smitter de nye potetene. Vorteskurv-organismen gjør mest skade når det er rikelig og jevn mengde med jordvann og er derfor mest problematisk i fuktige vekstsesonger. Potetknollene er utsatt for infeksjoner tidlig i knollvekstperioden dvs et par uker etter knollinitieringen starter. Potetrøttene er imidlertid utsatt for infeksjoner i store deler av vekstsesongen.

Symptomer/skade

På potetknollene kommer det runde, grunne og vortelignende sår, opp til 5-10 mm i diameter, som sprekker opp og inneholder en pulverlignende masse av tørre hvilesporer. Enkeltsporene henger sammen i sporeballer. Vorteskurvssårene i potetskallet vokser ofte sammen, og oppflisete flak av overhud henger fast i kanten av sårene. Vorteskurvsår kan forveksles med flatskurv, men er oftest mindre oppfliset i kanten enn flatskurv. Ved sterke angrep kan vorteskurv gi store sammenhengende sår i knolloverflaten og /eller medføre at knollene blir misforma. På røttene dannes det noen ganger knutelignende utvekster kalt rotgaller.  Slike symptomer kan i visse tilfelle forveksles med potetkreft. Rothårinfeksjoner kan i seg selv hemme rotfunksjonene ved å redusere opptak av vann og næring som i visse tilfelle kan føre til avlingsreduksjon.

Vorteskurv er i første rekke et kvalitetsproblem i potet, ved at knolloverflata blir stygg, men den er også vektor for potet mopptoppvirus. Vorteskurvlesjoner er svekkede områder på knollen og kan være innfallsport for andre sjukdommer som eksempelvis fusariumråte og potettørråte.

Tidligere da veksthustomat ble dyrket i åkerjord var vorteskurvangrep på tomatrøttene et problem. I dag dyrkes tomat i steinull, torv og andre medier uten jord og vorteskurv forekommer ikke lenger i veksthustomat.

Bekjempelse

Vekstskifte med lange omløp og grøfting er viktige tiltak mot vorteskurv. Settepotetene bør være fri for smitte, og lite mottakelige sorter bør velges på steder som er utsatt for vorteskurv. 

En integrert strategi er viktig for å bekjempe vorteskurv siden ingen enkelttiltak er nok. Unngå arealer med stort smittepress. Vekstskifte har ofte begrenset effekt mot vorteskurv, men lange opphold kan ha effekt og er generelt viktig mot mange sjukdommer. Bruk smittefrie settepoteter, men selv om settepotetene ser friske ut kan de inneholde smitte spesielt dersom de er sortert fra et parti hvor det er påvist mye smitte av vorteskurv. Bruk av fangvekster/dekkvekster kan ha effekt mot sjukdommen, men enkelte vekster kan også være vertplanter ved at røttene infiseres uten å vise symptomer. Både enkelte kortblomstra vekster og flerårig raigras i vekstskifte har i forsøk hatt effekt mot sjukdommen. Tilføring av organisk materiale kan også har effekt. Unngå jordpakking. En bør også unngå mer vanning enn nødvendig for optimal vekst av potetene. Spesielt i perioden hvor knollene er mest utsatt for angrep (se over), må en være forsiktig med for høy jordfuktighet.

Litteratur

Hermansen, A., Dees, M.W., Sletten. A., Holgado, R., Molteberg, E.L., Johansen, T.J., Brurberg, M.B, Nærstad, R. & Le, V.H. 2011. Skurv i potet - noen foreløpige resultater fra "skurvprosjektet".  Bioforsk Fokus 6(1): 258-262.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le, V.H., Holgado, R. & Hermansen, A. 2012. Occurrence of skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production. Potato Research 55: 225-239.

Strydom, R.F, Wilson, CR, Tegg, R.S., Balendres, M.A & van der Waals, J.E, 2024. Advancements in Spongospora subterranea: Current knowledge, management strategies and research gaps. Potato Research 67:1497-1537. 

                                           Publisert 30. august 2013