Rattelvirus

Vertplanter

Både nematodene og viruset har en vid vertplantekrets både blant kulturplanter, ugras og viltvoksende planter. Flere hundre plantearter er mottakelige for dette viruset. I noen av vertartene, blant dem flere vanlige ugras, er TRV også frøoverført. Rattelvirus kan dermed opptre i jord uavhengig av potetdyrking.

Overlevelse og spredning

I naturen spres rattelvirus ved at noe av frøene fra infiserte ugress eller ville vekster er infisert av viruset (som oftest uten å vise symptomer). Rattelvirus spres i tillegg fra plante til plante ved hjelp av jordboende nematoder i slektene Trichodorus og Paratrichodorus. Nematoder er ørsmå marker (rundormer) som er ca. 1 millimeter lange. Når disse nematodene suger på røttene til rattelvirusinfiserte planter, blir de bærere av virus. Når de så i neste omgang suger på røttene til friske planter vil de overføre smitten til de nye plantene. Disse nematodeslektene liker seg godt på lettere jordarter. De er relativt vanlige i Norge.

Potet 
Primærinfeksjonen skjer ved at virusbærende nematoder suger på røttene eller knollene mens disse er under utvikling. I begge tilfeller blir infeksjonen lokalisert til de underjordiske delene av planta i infeksjonsåret.

Rattelvirus har i de fleste tilfeller en ufullstendig systemisk spredning. Planter som utvikles fra en infisert settepotet kan unngå infeksjon eller bare bli delvis infiserte. 

Stauder
Sannsynligvis har viruset fulgt med plantene fra lang tid tilbake. Stauder som blir formert vegetativt vil være infisert av samme virus som morplanten.

Symptomer/skade

Potet 
Hos følsomme poetsorter som "Beate" og "Kerrs Pink" fører infeksjon direkte på knollene til uregelmessige ringer eller buer inne i og på overflata av knollene.

Sekundærsymptomer på riset utvikles bare under kjølige vekstforhold og varierer sterkt både i type og styrke. Mest typisk er dvergvekst med sterk forkorting av både stengler og bladstilker med nedoverbøyde bladspisser. Mildere symptomer kan bestå av uregelmessig grov mosaikk, ofte i form av en V-formet tegning tvers over bladet, og uregelmessige innsnøringer av bladkanten. Knoller fra infiserte stengler er ikke alltid infiserte, men de som er infiserte kan ha innvendige nekroser i form av streker eller uregelmessige flekker.

Det er store sortsforskjeller med hensyn til utvikling av primær- og sekundærsymptomer, og det er ikke klar sammenheng mellom følsomhet for knoll- og rissymptomer. 

Pion og andre stauder
Som hagebruker blir en først og fremst kjent med viruset gjennom de symptomene en kan se i stauder, og blant dem er pion den viktigste. Symptomene i pion kan bestå i alt fra svak fargeskifting i de grønne bladene - mosaikk - til kraftige, gule båndmønstre og ringstrukturer. I enkelte tilfeller kan det faktisk se ganske dekorativt ut. I de fleste pionsorter ser ikke angrepet ut til å skade overlevelsen i nevneverdig grad, men i år med sterk symptomutvikling får bladverket et mer gulaktig preg som kan trekke ned prydverdien. Det er vanlig å se slike symptomer i pion her i landet. 

TRV er også påvist i bispelue (Epimedium spp.) og løytnantshjerte (Dicentra spectabilis).

Bekjempelse

Potet
Bekjempelse av jordboende virus er vanskelig. Friske settepoteter reduserer ikke mengden av rustringer på TRV- eller mopptoppvirus-infisert jord. Derimot bør en unngå å sette infiserte settepoteter i ikke-infisert jord. For rattelvirus kan smitterisikoen reduseres ved rengjøring av potetene, slik at det ikke følger med smittebærende nematoder og ugrasfrø. Selv en svak introduksjon av dette viruset har imidlertid mange muligheter for å senere kunne utføre formering i alternative vertplanter. For mopptoppvirus vil intrduksjonen med settepoteter være mer massiv, og hvilesporer som dels følger settepotetene og dels dannes i de nye plantene vil bevare smitteevnenb i jorda i flere år.

Kjemisk bekjempelse av nematodene kan redusere rustringangrepene på grunn av rattelvirus, men behandlingen er kostbar og effekten kortvarig. Vekstskifte har neppe effekt mot TRV, mens smittetrykket for mopptoppviruset reduseres i potetfrie år.

Så vidt vi vet har ingen aktuelle sorter høy grad av resistens mor infeksjon av jordboende virus, men mange sorter reagerer lite ved moderat smittetrykk. Utnyttelse av denne egenskapen gir antagelig de største muligehetene for å redusere problemet med rustringer og rustflekker forårsaket av jordboende virus.

Pion
I dag dyrkes det meste av stauder i potter og faren for innsmitting fra jord er minimal. En må imidlertid ha et rent utgangspunkt for oppformering. Det er ikke virustestet morplantemateriale å få tak i. Men en bør bruke planter som viser lite eller ingen symptomer når en formerer pion. Dette gjelder enten en driver med formering av planter i planteskole eller som hobby.

Se potetvirus for mer informasjon.

Litteratur

Munthe, T. 1995. Virussjukdommer i potet. Småskrift 5/95. Infosenteret, Forskningsparken i Ås AS. ISSN 033-113X.

Blystad, D.-R. Rattelvirus i peon. Norsk Hagetidende 7-2006.