Lys ringråte på potet

Utbredelse

Lys ringråte har vært offisielt kjent i Norge siden 1964, og er nå påvist de fleste områder i landet hvor det dyrkes potet. Den finnes også i de øvrige nordiske landene, og i mange andre land. I "Forskrift om settepoteter" (FOR 1996-07-02 nr. 1447) fastsetter Mattilsynet krav ved omsetning av settepoteter at de skal være analysert og funnet fri for smitte av lys ringråte.

Vertplanter

Eneste kjente, naturlige vertplante er potet. Aubergine og tomat kan smittes kunstig.

Overlevelse og spredning

Den viktigste spredning av lys ringråte skjer ved at knoller med smitte blir brukt som settepoteter. Brukes sterkt angrepne knoller som settepotet, vil de ikke spire. Knoller som er svakt angrepet, eller som bare har latent smitte, kan derimot spire og utvikle seg normalt.

Knoller med råte går lett i stykker ved opptak, sortering, lagring og setting. Råtne knoller inneholder store mengder bakterier, som vil kunne smitte friske knoller som de kommer i kontakt med. Rester av råtne knoller som blir liggende igjen på overflater av maskiner og utstyr som brukes i potetdyrkingen, vil være smittefarlig i minst ett år selv om det tørker inn og blir utsatt for en svært kald vinter.

Lys ringråte kan overleve i planterester og knoller som blir liggende i jorda i ett års tid under våre klimatiske forhold. Etter to år vil alle slike rester være borte, og det er ikke lenger fare for smitte. Det forutsettes da at eventuelt overliggende, oppspirende knoller lukes bort hvert år. Lys ringråte kan overleve bare noen få dager fritt i jord og vann.

Spredning av lys ringråte i åkeren under veksttiden vil bare i begrenset omfang skje mellom naboplanter.

Symptomer/skade

Lys ringråte på potet kan forveksles med angrep av stengelråte, bløtråte eller mørk ringråte, som er andre bakteriesykdommer på potet.

Angrep av lys ringråte fører til at plantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det blir en lyst brun farget, ringformet råte i knollene. Symptomene viser seg som regel på sensommeren og utover høsten. Visning av riset kan da bli synlig i varmt og tørt vær, men dette kan lett forveksles med annen visning som skyldes tørke, frost eller angrep av stengelråte eller tørråte. I Norge er det sjelden å finne symptomer på lys ringråte på riset. Skjærer man gjennom angrepne knoller vil man kunne se at ledningsvevet, som ligger litt innenfor skallet, er mer eller mindre sterkt gulfarget, og det virker glassaktig. Klemmer man på knollen vil det fra snittflaten tyte ut en smøraktig, bløt masse. Etter hvert vil fargen på råten bli mer gulbrun og svart, og til slutt kan det meste av knollens indre være en eneste bløt masse. Som regel vil råten da være synlig fra utsiden av knollen. Råten starter ved knollens navleende. Start derfor gjennomskjæringen fra den enden av knollen når man har mistanke om angrep.

Råten kan omfatte hele ledningsvevet, eller bare deler av dette, noe som viser seg ved en mer eller mindre tydelig ringformet råte. Lys ringråte kan være til stede i planten uten at dette fører til synlig råte eller visning. Dette betegnes som latent smitte. Sikker påvisning av lys ringråte er komplisert og kan bare gjøres i et spesiallaboratorium. Latent smitte kan være til stede i et potetparti i mange år før det slår ut i synlig råte.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

- Bruk bare sertifiserte settepoteter.

- Rengjør og desinfiser regelmessig alt utstyr som brukes i potetdyrkingen.

- Bruk ikke redskaper og maskiner som har vært benyttet i villahager.

Meldeplikt

Matloven og "Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere" (FOR 2000-12-01-1333) pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av lys ringråte på potet (Clavibacter sepedonicus).

I EU er bakterien klassifisert som A2 karanteneskadegjører (Annez II B) siden 2019, mens den i 1975 ble ført opp på EPPOs (European and Mediterranean Plant Protection Organisation) A 2-liste over skadegjørere som anbefales regulert som karanteneskadegjørere.

Tiltak ved funn

Ved utbrudd av lys ringråte kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre videre spredning. Slike tiltak kan være:

- Destruksjon av planter og knoller som er smittet.

- Forbud mot maskinsamarbeid med bruk som ikke er smittet.

- Restriksjoner i den videre drift på bruksenheten.

- Krav om bruk av sertifiserte settepoteter.

- Rengjøring og desinfeksjon av redskap, maskiner, kasser og lagre som har vært i kontakt med et smittet potetparti.

                  Publisert 11. mai 2011