Rotsårnematoder

Utseende

Rotsårnematodene Pratylenchus spp. er 0,4-0,7 mm lange og har en diameter på 20-25 µm.

Utbredelse

Pratylenchus penetrans, er funnet i hele landet nord til Bodø, og P. crenatus og P. fallax, er funnet i hele landet.

Vertplanter

Rotsårnematodene skader grønnsaker, jordbruksvekster, planteskoler og frukthager. I fruktvekster forårsaker de store tap på eple, fersken og kirsebær. Rotsårnematoder er også alvorlig på bl.a. jordbær, bringebær, roser, narsisser, begonia, og trær som Abies, Juniperus, Picea, Pseudotsuga og Taxus. Det er stor variasjon i patogenitet mellom de ulike artene av Pratylenchus, f. eks. er arten P. penetrans som har ca. 400 vertsplanter, og mange av dem er viktige kulturplanter. Kulturer som skades, er blant andre potet, jordbær, bringebær, eple, kirsebær og roser. Ofte er P. penetrans forbundet med hemmet vekst i frukttrær, og den kan gjøre alvorlig skade på krysantemum og roser i veksthus.

I potet skader P. penetrans, rotsystem, stoloner, knoller og den underjordiske delen av stengler. Skade på knoller forårsaket av P. penetrans er rapportert og beskrives som vortelignende eller skurvaktige opphøyninger på knolloverflaten. Undersøkelse av knollene til potetsorten Saturna viste korsformede sprekker, og i tillegg var det også skurvaktige opphøyninger. 

P. crenatus er et eksempel på en art som er alminnelig utbredt i Norge, men som sannsynligvis gjør mindre skade på våre kulturvekster. P. fallax kan også gjøre skader på flere jordbruksvekster.

Spredning skjer hovedsaklig med infisert plantemateriale, men også med infisert jord og dreneringsvann.

Livssyklus

Pratylenchus spp. er en migrerende endoparasitt. Den oppholder seg vanligvis i røtter, rhizomer (jordstengler) eller knoller, men kan forlate plantevevet og leve en tid fritt i jorda. I vekstperioden kan 20-50 % av nematodepopulasjonen befinne seg her og leve på ektoparasittisk. Selv om nematoden kan leve en tid fritt i jorda, er den helt avhengig av en vertsplante for å kunne gjennomføre livssyklus, og den er derfor en obligat planteparasitt. Hunnene legger eggene inne i røttene eller i jorda omkring, livssyklus tar 30 - 80 dager avhengig av temperaturen.

Rotsårnematoder trenger inn i røttene enten som juvenile eller som fullvoksne og forflytter seg inne i plantevevet. Inne i røttene foregår eggleggingen og den videre utvikling.

Det er fire juvenilstadier som går gjennom fire hudskifter, før nematoden blir voksen. Det første juvenilstadiet utvikles inne i egget og det andre juvenilstadiet klekkes fra egget. Alle juvenilstadiene kan infisere røtter, vanligvis ved å stille seg vinkelrett på rota og penetrere denne ved hjelp av å føre munnbrodden frem og tilbake til det blir hull. Når nematoden presser leppene mot rota igangsetter taktile og/eller kjemiske stimuli penetreringen. Nematoden ernærer seg av celleinnholdet. Den bruker munnbrodden til å penetrere flere celler og trenge videre innover i rota, men nematoden kan også trenge gjennom andre steder på røtter, rhizomer eller knoller der overflaten ikke er suberinisert (forkorket). Etter skade på grunn av penetrering, vil cellevegg og cytoplasma få en lysebrun farge få timer etter at nematoden har begynt å spise. Angrepne røtter vil bli attraktive for andre organsimer, og kan sekundærinvaderes av andre nematoder, bakterier og sopp.

Noen arter som P. penetrans, P. crenatus, P. fallax kan overleve ekstremt lave temperaturer - også frysing av jorda. Reproduksjonsraten er hovedsakelig en lineær funksjon av temperatur opp til 30 ºC.

Pratylenchus spp. finnes oftest i sandholdig jord. I tørr jord er de inaktive og kan overleve anhydrobiotisk i inntørket tilstand.

Skadevirkninger

Skader av rotsårnematodene (Pratylenchus spp.) assosieres ofte med jordtrøtthet og nedsatt kuldetoleranse hos fruktvekster

Rotsårnematode gjør skader på rotsystemet, stoloner, stengler og knoller.

Symptomer på røtter, stengler og stoloner ses som langsgående nekroseaktige flekker (rotsår) som inneholder nematoder. Rotsystemet blir helt eller delvis ødelagt.

I felt kan symptomer av rotsårnematodene vises som flekker med dårlig vekst, angrepne planter vokser dårlig og tilveksten hemmes, bladene blir bleikgrønne og klorotiske, eldre blad gulner og dør for tidlig. Rotsårnematode- angrepet kan forsterkes og forverres ytterligere når det virker sammen med sopper og bakterier.

Når man graver opp angrepne røtter ser man at rotsystemet er svært lite med mange døde røtter. Rotsystemet er mørkfarget og forgreinet med mange korte, delvis døde røtter. I et senere stadium kan rotsystemet være helt nedbrutt, hvor sopper og bakterier har tatt overhånd.

P. penetrans gir vortelignende eller skurvaktige opphøyninger på gulrot og i potetknolloverflaten. P. penetrans er funnet ca. 0,5 mm under skallet. På knoller angrepet av rotsårnematoder sees sprekker i korsform, som ligner mye på flatskurvskade. P. penetrans er funnet under skallet og i og rundt korsformede sprekker på knoller. Ved bruk av disse poteter til settepoteter kan smitte spres. P. penetrans reduser knollavling mellom 30 % og 70 %.

I kornfelt med rotsårnematodeangrep vises symptomene i felt som symptomene for angrep av korncystenematoder. Rotsårnematode gjør mest skader i bygg.

I dag finnes det ikke skadeterskel for norske forhold. I utenlandsk litteratur vises det til en skadeterskel på 100-250 P. penetrans per 250 gr. jord.  

Bekjempelse

Bruk av rent plantemateriale er den mest effektive metoden for å bekjempe rotsårnematoder.

Forekomst av P. penetrans under statskontrollert produksjon reguleres tiltakene gjennom "Retningslinjer for sertifisert produksjon av hagebruksvekster". 

Brakking er også en effektiv metode. Når nematoden ikke har tilgang på vertsplanter vil populasjonen gå ned, men det kreves at man har god ugraskontroll. Det er funnet resistens mot noen rotsårnematodearter i enkelte jordbruksvekster, f.eks. er det i Tyskland funnet noen byggsorter med resistens.

Dyrking av Tagetes eller asparges som forkultur vil kunne redusere nematodepopulasjonen.

Bruk av husdyrgjødsel kan hjelpe med å redusere smittepress av rotsårnematoder.

Det er ingen godkjente plantevernmidler mot nematoder (nematicider) på markedet i Norge i dag.

Litteratur

Holgado, R. 1997. Pilotprosjekt: Rotsårnematode (Pratylenchus spp.) på potet. Grønn forskning 2/97: 242-246

Holgado, R., Magnusson, C. & Hammeraas, B. 1998. Lesion nematode Pratylenchus penetrans damaging potato in Norway. Nematologica 44, 509-510.

Holgado, R., Oppen Skau, K. A. & Magnusson, C. 2009. Field damage in Potato by Lesion Nematode Pratylenchus penetrans (COOB, 1917) Filipjev and Schuurmans Stekhoven, 1941, its association with tuber symptoms and its survival in storage. Nematologia Mediterranea 37: 25-29.

Koen, H. 1965. How potato-peel nematode spreads. Farming in South Africa, 41: 31.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le V.H., Holgado, R. & Hermansen A. 2012. Occurrence of skin blemishes diseases (Scab and Scurf) in Norwegian potato production. Potato Research: Volume 55, (3): 225-239.