Utskrift 22.12.2024 16:05
Sharkavirus er en karanteneskadegjører. Viruset kan gjøre stor skade på plomme, særlig på fruktene.
Angrep av sykdommen kan vise seg ved:
- Lysegrønne flekker og mosaikk i bladene
- Gule ringflekker i bladene
- Frukter med mørke, innsunkne flekker
- For tidlig fruktmodning og fruktfall
Hovedutbredelsesområdet for sharkavirus er Syd-Øst Europa, hvor skadene på plomme har vært meget store. Sharkavirus er ikke etablert i andre land i Norden.
Sharkavirus kom trolig til Norge på 70-tallet og har spredt seg med infisert plantemateriale. I de fleste tilfellene i Norge har sharkaviruset blitt påvist i plommesortene 'Mallard', 'Rivers Early Prolific', 'Herman' og 'Victoria'.
Sharkavirus er en karanteneskadegjører som angriper plomme og noen andre Prunus-arter. Foruten plomme angripes særlig aprikos og fersken. Flere andre arter av slekten Prunus som brukes som prydplanter, kan også angripes, mens søtkirsebær og surkirsebær antagelig er immune mot den formen av sharkavirus som er påvist hos oss. Nylig har en i Syd-Europa funnet stammer av viruset som infiserer kirsebær. Slike stammer er ikke kjent å forekomme i Norge.
Viruset spres under våre forhold hovedsakelig med podekvist. Det kan også spres over kortere avstander av bladlusarter som forekommer på plomme. Slik spredning er imidlertid svakere i Norge enn i Syd-Europa.
Et tre som smittes med bladlus en sesong, vil vise symptomer på den greina smitten ble etablert neste sesong. Det kan gå 3-5 år fra et tre smittes til det er gjennominfisert og viser symptomer på alle greiner
Plommesortene varierer med hensyn til hvor sterke symptomer de utvikler. Noen sorter kan vise tydelige bladsymptomer, men ingen fruktsymptomer. Hos andre sorter er det omvendt.
Bladsymptomene viser seg etter avblomstring, og er under norske forhold mest tydelig i juli-august. Symptomene er lettest å se når en holder bladene slik at en får noe gjennomfallende lys. Det er typisk med ringstrukturer, som er gule eller brune, eller av og til helt nekrotiske. Innsiden av ringene er skarpt avgrenset, mens yttersiden er diffus og utflytende. På bladene kan det forekomme en eller flere slike ringer eller utflytende flekker. I motsetning til slike symptomer er flekker og ringer forårsaket av andre virus som kan infisere plomme, tydelig avgrenset både på innsiden og yttersiden.
I sorter som i liten grad viser symptomer på bladene, ser en bare svakt klorotiske felter eller flekker. Sorter som viser tydelige fruktsymptomer, får ring- og linjestrukturer og innsenkninger på fruktene. Dette fører til dårlig utviklede frukter som faller tidlig av. Fruktkjøttet blir brunt - brunrødt misfarget. Også på steinen kan en finne flekker og ringstrukturer. Hos sorter som er følsomme for virusinfeksjon modnes fruktene for tidlig, og en kan få fruktfall før normal høstetid.
Lov om plantehelse og forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde kjennskap til, eller mistanke om, angrep av sharkavirus til Mattilsynet, fylkesmannen eller kommunal landbruksmyndighet.
TILTAK VED FUNN AV SHARKAVIRUS
Med hjemmel i det nevnte plantehelseregelverk kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe sharkavirus.
Slike tiltak kan være:
- Forbud mot å ta podekvist m.m. fra plommehagen
- Destruksjon
- Bekjemping av bladlus
Det finnes ikke kjemiske plantevernmidler som kan bekjempe sharkavirus.
Følgende sortsforskjeller har vært observert i Norge:
- 'Mallard' viser ofte bladsymptomer, men det er sjelden å finne fruktsymptomer. Bladsymptomene kan variere fra svake lysegrønne felter til gule ringer og nekroser.
- 'Rivers Early Prolific' viser varierende bladsymptomer – fra nekroser til svakt gule flekker – mens fruktene får innsunkne flekker i overflaten og mørke områder i fruktkjøttet.
- 'Victoria' har som oftest ingen eller svake bladsymptomer, men får blå, innsunkne flekker på fruktene.
Oppdatert 4. april 2011
None (Foto: D.-R. Blystad)
None (Foto: D.-R. Blystad)
None (Foto: D.-R. Blystad)
None (Foto: D.-R. Blystad)
None (Foto: D.-R. Blystad)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO