Bladnematoder

Utseende

Tynne trådformete små nematoder som ikke kan sees med det blotte øyet. Ved mistanke om smitte kan planteprøver sendes til Bioforsk Plantehelse for diagnose.

Vertplanter

Viktige vertplanter for A. fragariae er, foruten jordbær, bregner og planter i liljefamilien, nøkleblomfamilien og soleiefamilien. A. blastophthorus forekommer naturlig på en rekke ugrasarter og er påvist på bl.a. løvetann, groblad, krypsoleie, føllblom, marikåpe, høymole, ryllik, markjordbær, stemorsblomst, engsyre, småsyre, ugrasklokke, blåknapp, gjetertaske, prestekrage og engsoleie.

Livssyklus

Bladnematodene lever i kronen på jordbærplanten og med munnbrodden suger de på unge blad under utvikling. Nematodene sprer seg via utløpere, men kan også spre seg fra plante til plante når det er høy fuktighet, og i år med mye regn kan bladnematoder bli et økende problem.

A. fragariae kan trolig ikke overleve i jord uten vertplante (svart brakk) i mer enn ca. 4 måneder. Når det gjelder A. blastophthorus er det sannsynlig at den kan smitte jordbærplanter fra flerårig ugras i feltet, som for eksempel løvetann. Det er også sannsynlig at denne nematoden kan overleve på sopp i jord. I et feltforsøk ble det vist at A. blastophthorus sprer seg relativt raskt fra jord til ugras og vertplanter.

A. blastophthorus er særlig godt utbredt på Vestlandet og i Nord-Norge. I andre jordbruksproduserende land er denne nematoden foreløpig ikke rapportert som et problem, men den ble rapportert fra jordbærfelt i Finland for første gang på 1990-tallet.

Symptomer/skade

Bladnematoder gir deformerte blad, fortykkete stengler, oppsvulmete vekstpunkt og dårlig tilvekst. Bladene blir ofte mørkt grønne og stive med lite behåring på stilkene. Noen ganger kan symptomene minne om frostskade. Sammen med en bakterie kan A. fragariae gi blomkålsyke, der plantene får såkalt blomkållignende symptom. Nematodeskade sees ofte som større flekker i ellers sunne felt.

A. fragariae kan redusere en avling med mellom 65 til 82 % etter to år med smitte. Størrelse på avlingstap forårsaket av A. blastophthorus er lite undersøkt, men et feltforsøk i regi av en hovedoppgave viste en avlingsreduksjon fra 65 til 78 % for 6 forskjellige jordbærsorter. I dette forsøket ble det også vist at jordbærplanter smittet med A. blastophthorus hadde en redusert produksjon av blomsterstilker og utløpere på over 70 % sammenlignet med friske planter.

Bekjempelse

Størst fare for smitte av begge arter er med smittete utløpere. Bladnematoder er et betydelig mindre problem ved bruk av sertifisert plantemateriale. Viktigste forebyggende tiltak er derfor bruk av rent plantemateriale. Småplanter kan også behandles med varmt vann (46,5 grader i 10 minutter). Det er viktig å holde felt og kanter rent for ugras, og det er en fordel med korte omløp. Hvis et felt er smittet kan sanering og brakking (< 1 år) være en løsning. Vekstskifte som tiltak er lite undersøkt for bladnematoder, men i et feltforsøk med A. blastophthorus ble det vist at etter ett år med brakk, raigras eller forraps var første bærår fri for nematoder. Husk at mange ugrasarter er vertplanter for A. blastophthorus, derfor er ugrasbekjempelse også viktig. Det blir anbefalt å ta vegetasjonsprøver før planting av jordbær særlig i bladnematodebefengte områder. Landsdeler med et fuktigere klima og mindre dyrkingsareal er mer utsatt for bladnematoder.

Litteratur

Røen, D., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M., Jaastad, G., Nes, A., Trandem, N. & Stendsvand, A. 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 4 - Frukt og bær. Bioforsk Fokus 3 (7). 210 pp.

                      Oppdatert 15. april 2011