Forts. potetvirus

Symptomer
Ulike virus kan gi ulike symptomer i potet. Virusstamme, potetsort, vekstforhold - særlig temperatur og næringstilgang, og smittetidspunkt er utslagsgivende. En deler symptomene inn etter infeksjon i vekstsesongen; primærsymptomer, og etter infeksjon fra settepotetene; sekundærsymptomer.

Vekstreduksjon er det mest generelle resultatet av virusinfeksjon. Denne kan være lett synlig, dersom den er utprega eller går ut over betsemte deler av planta (dvergvekst, mopptopp), men er oftest lite påfallende og vanskelig å oppdage selv om den når opp i 20-30 % og avspeiler en tilsvarende avlingsreduksjon.

En vanlig symptomtype etter virusinfeksjon er det vi kalle mosaikk. Denne består av uregelmessige felter med ulik farge på bladflata. Mosaikken kan variere fra knapt synlig variasjon i mørkere/lysere grønt (mild mosaikk) til mer markerte fargeforskjeller med ujevn vekst av feltene, slik at bladplata får en mer ujevn overflate (sterk mosaikk). Sammen med nekroser på smånervene kan dette utvikle seg videre med rynking og krusing av bladene (rynkesjuke, krøllsjuke).

Nekroser består av døde, oftest brune celler. Nekroser som skyldes virusinfeksjon er alltid tørre i motsetning til de fleste råtene som skyldes sopper og bakterier. De kan ha ulik form og kan forkomme i alle deler av planta. Som virussymptomer i potet opptrer de som flekker på blad, streker på bladnerver og stengler (streksjuke) og som flekker, ringer eller bueformede linjer i og på knollene.

Bekjempelse
Det finnes ingen metode for direkte bekjempelse av virussjukdommer i felt. All bekjempelse blir derfor forebyggende.

For mekanisk overførte og bladlus-overførte virus går dette stort sett ut på å starte kulturen med friske settepoteter og å unngå eller hindre innsmitting og videre spredning i veksttida.

Flere virus kan gi avlingstap opp mot 25 % uten å vise klare symptomer. Settepotetene bør derfor stamme fra et grunnmateriale som har vært grundig undersøkt med hensyn til slike og sterkere virus og videreformert under nøye kontroll med henblikk på å hindre og eventuelt avdekke seinere innsmitting. Statskontrollerte settepoteter er resultat av et slikt opplegg. Den viktigste forholdsregelen for å redusere spredningen av mekanisk overførte virus er reingjøring av maskiner og redskap mellom bruk i ulikt sterkt angrepne felt. For bladlusoverførte virus vil avstand mellom feltene være viktig. Allerede 10 m med annen vegetasjon vilredusere innsmittingen betydelig. Over 100 m avstand fra felt vil innsmittingen under de fleste forholdvære ubetydelig. For virus som gir synlige symptomer på riset vil fjerning av infiserte planter redusere videre spredning. Bladlusbekjempelse kan være effektiv mot spredning av persistent bladlusoverførbare virus (potetbladrullevirus), men er generelt lite effektivt overfor de virus som er aktuelle hos oss.

Bekjempelse av jordboende virus er vanskelig. Friske settepoteter reduserer ikke mengden av rustringer på rattelvirus- eller potetmopptoppvirus-infisert jord. Derimot bør en unngå å sette infiserte settepoteter i ikke-infisert jord. For rattelvirus kan smitterisikoen reduseres ved rengjøring av potetene, slik at det ikke følger med smittebærende nematoder og ugrasfrø. Selv en svak introduksjon av dette viruset har imidlertid mange muligheter for å senere kunne utføre formering i alternative vertplanter. For mopptoppvirus vil intrduksjonen med settepoteter være mer massiv, og hvilesporer som dels følger settepotetene og dels dannes i de nye plantene vil bevare smitteevnen i jorda i flere år.

Kjemisk bekjempelse av nematodene kan redusere rustringangrepene på grunn av rattelvirus, men behandlingen er kostbar og effekten kortvarig. Vekstskifte har neppe effekt mot rattelvirus, mens smittetrykket for potetmopptoppvirus reduseres i potetfrie år.

Så vidt vi vet har ingen aktuelle sorter høy grad av resistens mor infeksjon av jordboende virus, men mange sorter reagerer lite ved moderat smittetrykk. Utnyttelse av denne egenskapen gir antagelig de største muligehetene for å redusere problemet med rustringer og rustflekker forårsaket av jordboende virus.

Litteratur
Munthe, T. 2003. Virussjukdommer i potet. Grønn kunnskap e 7(131). 6pp.